Redigerer Emma av Normandie (avsnitt)

=== Hardeknut blir konge ===
[[File:Knut syni.jpg|thumb|Knut med sine to sønner, Harald og Hardeknut.]]
Med den ene sønnen død var Emmas situasjon blitt enda verre og hun hadde grunn til å frykte for sin egen sikkerhet. Da Hardeknut fortsatt ikke hadde kommet seg til England, ble han i henhold til Florence av Worcester avsatt av stormennene og det legitimerte at Harald var Englands rettmessige konge. Vinteren 1037 flyktet Emma på «et hurtig utrustet skip» og seilte, ikke til Normandie, men til [[Brugge]] i [[Flandern]] hvor grev [[Boudewijn V av Flandern]] tok gjestmildt imot henne og i henhold til Florence: «Som det sømmer seg for en sådan mann, dekket han gratis og omsorgsfullt hennes øyeblikkelige og langsiktige behov.»<ref name="Skaaning_208">Skaaning (2010), s. 208</ref>

I 1038 eller 1039 ble forholdet mellom Norge og Danmark stabilisert ved at Magnus og Hardeknut inngikk en avtale at om en av dem døde uten en arving skulle den andre være den andres arving, og hans kongerike skulle gå videre til den overlevende. Denne avtalen er nevnt i flere kilder, blant annet [[Snorre Sturlason]]s kongesaga.<ref>''Snorres kongesagaer'', «Stormutgaven», J.M. Stenersens forlag, 2009, s. 435. Sitat: «Det kom til forlik på den måten at kongene svor hverandre brorskap, og satte fred seg imellom så lenge som de levde begge to. Om en av dem døde sønneløs, skulle den som levde lengst, ta land og folk etter ham.»</ref> Avtalen gjorde det mulig for Hardeknut endelig å rette oppmerksomheten mot England, og før slutten av 1039 seilte han med en flåte på ti skip til Brugge hvor han møtte sin mor.<ref name="Stenton_422">Stenton (1971), s. 422</ref> I tillegg ble ytterligere 52 skip mobilisert under ledelse av hans fetter [[Svein Estridsson]] under løfte av rikelig [[danegeld]].<ref name="Skaaning_212-213">Skaaning (2010), s. 212-213</ref>

Selv nå var Hardeknut underlig langsom med å komme seg videre. Kanskje er det mulig at han og Emma hadde fått nyheter om at Harald Harefot var blitt syk, en sykdom han døde av den 17. mars 1040, noe som ville forhindre en invasjon og gi en fredelig overgang. Han ble invitert av stormennene til England, men det var ikke før den 17. juni 1040 at han gikk i land på engelsk jord sammen med sin mor.<ref name="Stenton_422"/>

Den alvorligste hendelsen kom straks han krevde en hard og upopulær skatt, det firedobbelte av det vanlige, for å betale mannskapet ombord på sin flåte. Innkrevingen møtte motstand, og byen Worcester drepte innkreverne, noe som fikk Hardeknut til å kreve hevn og byen brent ned. Han behandlet drapet på Alfred som en forbrytelse mot sin egen slekt og krevde jarl Godwin og Lyfing, biskop av Worcester og Crediton, til ansvar. Lyfing ble fratatt sin embete for en tid, og Godwin kjøpte seg fri med et kostbart skip som gave til kongen. Kanskje under Emmas innflytelse ble halvbroren Edvard invitert til hoffet i 1041 og adoptert som et medlem av hans husholdning, og kanskje også fremmet som hans arving.

Ingen av Knuts sønner ble særlig gamle. Under en bryllupsfeiring den [[8. juni]] [[1042]] i byen [[Lambeth]] sør for London hos Tore den prude døde Hardeknut, ennå ikke fylt 24 år, mens han sto og drakk. Det var som om han ble rammet av et slag og han døde uten å ha fått sagt et ord.<ref>Skaaning (2010), s. 222</ref>