Redigerer Elg (avsnitt)

== Atferd ==
=== Forplantning og livsløp ===
Paringstiden starter normalt i [[september]]-[[oktober]]. Elgkua tiltrekker seg okser gjennom å avgi lukt og rautende klagelyder, som kan bære opp mot 3,2&nbsp;km. Rivaliserende hanner av omtrent samme størrelse vil konkurrere om kuas gunst, og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer.

Kua går drektig i ca. 8 måneder og føder vanligvis 1–2 kalver i [[mai]]-[[juni]] påfølgende år. Det ser ut som om næringstilgangen i vinterhalvåret har innvirkning på om kua bringer fram en eller to kalver. Elgkalven mangler de lyse prikkene i pelsen som er karakteristisk for andre hjortedyr. Den veier gjerne ca. 11–16&nbsp;kg når den blir født, og legger på seg ca. 1&nbsp;kg i døgnet så lenge den dier mora. Når kalven er ca. 3 uker gammel kan den følge mora. Når den er ca. 5 måneder gammel er den fullt avvent. Kalven blir sammen med mora i omkring ett år, eller til hun føder en ny kalv. I denne tiden er mora svært beskyttende overfor kalven. Å komme mellom mora og kalven kan derfor være svært farlig, noe både dyr og mennesker har fått erfare. Rett før kua skal kalve neste vår, jager hun bort ettåringen. Disse ettåringene blir ofte "frustrerte" og kan ha uberegnelig atferd.

Kalven regnes som kjønnsmoden når den er omkring to år gammel, men den er ikke fullt utviklet før i 4–5-årsalderen. På den tiden er kuene mest reproduktive, samtidig som oksene utvikler de største gevirene.

Statistisk dør omkring halvparten av all elg i løpet av første leveår. De som når voksen alder er på topp når de er mellom 5 og 8 år gamle, mens levetiden i snitt gjerne er 5–12 år. Bare et fåtall okser lever til de blir 15 år eller mer, mens kua kan bli noe eldre, maksimalt 20–25 år gammel.

=== Ernæring ===
[[Fil:Elk excrement.jpg|thumb|right|Elgekskrementer i Junkerdalen]]
Elgen er drøvtygger og det er kjent at den beiter på mer enn 1&nbsp;000 ulike [[planter|plantearter]]. Mange vannplanter er viktige næringskilder, eksempelvis planter i [[nøkkerosefamilien]], men den spiser også kvister, skudd, blader, bark, urter og røtter. Derfor kan en stor elgbestand gjøre stor skade på skogen. Hvis man regner om til trevirke alt en voksen elg spiser av kvister og busker, vil en elg fortære rundt 8 [[favn ved|favner ved]] hvert år. Den er [[Drøvtyggere|drøvtygger]] og har fire mager, på samme måte som [[Storfe|kyr]]. Disse kalles [[Vom (anatomi)|vom]], [[bladmage]], [[nettmage]] og [[Løypemage|løpe]].<ref>[http://hjortevilt.no/elgen-skogens-konge/#.VAiEc0vv3Lg  Elgen – skogens konge], Hjorteviltportalen. Besøkt 04.09.2014</ref>

Elgen ferdes helst alene. Den er en dyktig svømmer og oppholder seg ofte i vann, noe som gir den beskyttelse mot [[insekter]] som [[mygg]] og [[Klegger|klegg]]. Elgen er aktiv hele dagen, spesielt i grålysningen og skumringen. Arten regnes som relativt stedbunden, men den migrerer [[vår]] og [[høst]] mellom sommer- og vinterbeite. Om vinteren forekommer det at elg samler seg i mindre [[flokk]]er. Den beveger seg vanligvis i langsomt tempo, men kan nå en toppfart på cirka 60&nbsp;[[km]]/t om den trenger det. Det er sjelden at elg galopperer.

Bortsett fra mennesker er [[brunbjørn]] og [[ulv]] elgens eneste naturlige fiender i Europa, i Nord-Amerika til en viss grad også [[svartbjørn]] og [[puma]]. Bjørn og ulv tar først og fremst kalver og skadde og syke dyr. Noen har hevdet at [[Spekkhogger|spekkhuggere]] har tatt elg på svømmetur, men dette har aldri blitt bekreftet.