Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

=== Strømkrigen ===
{{Hoved|Strømkrigen}}

[[Fil:PSM V43 D757 Diagram of the tesla motor connections.jpg|thumb|Diagram som viser prinsipp for virkemåten for motor og generator for Teslas tofasessystem.]]

''[[Strømkrigen]]'' er betegnelsen på det teknologiske kappløpet mellom likestrømsystemer på den ene siden og vekselstrøm på den annen.{{Efn|På engelsk kjent som «the battle of the the currents» eller «the battle of the systems»<ref name="NOP106" />}} Denne intense konkurransen som gikk for seg i 1880-årene, og endte på begynnelsen av 1890-årene, dreide seg mye om å finne en løsning på problemet med de korte overføringsavstandene som kraftsystemer basert på likestrøm hadde. Med introduksjon av systemer for enfase vekselstrøm var det mulig å øke avstanden mellom kraftstasjonene og forbrukerne betydelig. Imidlertid var det et stort praktisk problem med vekselstrøm; ingen greide å konstruere en praktisk motor for vekselstrøm.<ref name="NOP106">[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 106.]]</ref>

Den serbiske ingeniøren [[Nikola Tesla]] ([[1856]] – [[1943]]) får ideen til et vekselstrømssystem  allerede mens han er student ved [[Technische Universität Graz]] i Østerrike i 1882. Tesla har senere sagt at han under en demonstrasjon av en likestrømsgenerator holdt av en professor ved universitetet i 1877, så den intense gnistringen fra børstene og kommutatoren. Gnistringen var så intens at det var åpenbart at komponentene ville bli ødelagt. Han bestemte seg da for at han ville finne opp en elektrisk maskin uten disse svakhetene. Det er imidlertid uklart om han ville finne opp en motor eller generator uten kommutator, eller begge deler. I de neste årene tenker han intenst på hvordan en maskin uten kommutator skal konstrueres. Tesla går tur sammen med en kamerat når han får ideen, som han beskriver slik «I et øyeblikk så jeg for meg alt, og med en pinne laget jeg diagrammer i sanden som sener ble brukt som illustrasjoner i min patentsøknad i mai 1888». For Tesla er det åpenbart at det han søker ikke bare er motor uten kommutator, men et helt nytt system fordi motoren vil kreve en spesiell generator.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 113.]]</ref> De fleste historikere lar Tesla få æren av å være oppfinneren av den første motor for vekselstrøm.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 112.]]</ref>

[[Fil:Thomas Edison and his original dynamo 1906.jpg|thumb|[[Thomas Alva Edison]] poserer ved siden av en av sine dynamoer. Edison var innehaver av 1&nbsp;093 patenter i USA, i tillegg til patenter i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Flere av hans patenter gjaldt likestrømsmotorer og andre apparater for likestrøm.{{Byline|H.C. White Co.}}]]

En industriherre som hadde bygget seg et imperium basert på små lokale kraftsystemer for likestrøm var [[Thomas Alva Edison]]. På slutten av 1800-tallet ble elektrisitet benyttet først og fremst for belysning for de få bybeboerne som hadde råd til dette. De som produserte og eide slike kraftsystemer kunne ikke overføre elektrisitet over lengre avstander, men industriforetak som ville forsyne den mer spredt bosatte befolkningen så forretningsmuligheter i å utvikle et bedre egnet  system.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 120-121.]]</ref>

Tesla beskriver problemet med likestrømssystemer slik i en artikkel fra 1888 til ''the American Institute of Electrial Engineers'': – I et kraftsystem for likestrøm blir det indusert vekselstrøm i generatorens rotor, disse blir likerettet i den problematiske kommutatoren. Likestrømmen blir distribuert via overføringslinjer til motorer, der strømmen igjen blir omformet i kommutatorer på motorene der det også går vekselstrøm i rotoren. For ham var dette ulogisk. Hvorfor ikke bruke vekselstrøm gjennom hele systemet, når kommutatorene skaffer så mange problemer, argumenterte han.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 115-116.]]</ref>

[[Fil:Tesla's induction motor.jpg|thumb|Asynkronmotoren for to faser som [[Nikola Tesla]] utviklet.]]

I sine patenter beskriver Tesla et ''roterende magnetisk felt'' som blir satt opp av viklingene i en elektrisk maskin som tilknyttes vekselstrømmer med faseforskyvning. Det roterende magnetiske feltet fra viklingene vil ha samme virkning som en roterende magnet: Nemlig at en jern- eller ståltrommel som kommer i nærheten vil rotere. I neste omgang vil det induseres strøm i ståltrommelen, denne vil sette opp et magnetfelt som ved interaksjon med det roterende feltet fra viklingene får trommelen selv til å rotere. Denne maskinen vil få en rotasjonshastighet som er litt lavere enn magnetfeltets rotasjon. Dette er Teslas beskrivelse av en induksjonsmotor (asynkronmotor), og han gir også en beskrivelse av en annen maskin kjent som synkronmotor. Synkronmotoren forklarer han skal ha sleperinger med børster som overfører likestrøm til rotoren som setter opp et magnetisk felt.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 116-117.]]</ref>

I 1884 utvandrer Tesla til USA hvor han etablerer et lite firma og får opprettet et verksted for eksperimenter i New York. Tesla finner opp den såkalte induksjonsmotoren, beskrevet over, i 1885. Det han ikke er klar over er at den italienske fysikeren og ingeniøren [[Galileo Ferraris]] ([[1847]] – [[1897]]) har gjort den samme oppfinnelsen kort tid før Tesla. I 1887 tar Tesla ut sin første patent på et kraftsystem for tofaset vekselstrøm. Dette systemet består i hovedsak av en kraftlinje med fire faseledere, en generator og en flerfase motor. [[Georg Westinghouse]] blir klar over Teslas lovende kraftsystem og kjøper alle hans patenter for en million [[USD]]. I tillegg blir Tesla konsulent for Westingshouses selskap. Tesla arbeider så frem til 1889 med å utvikle to- og enfasede induksjonsmaskiner med forholdsvis høye frekvenser (mellom 125 og 133&nbsp;Hz). Disse anstrengelsene fører ikke frem til noen vellykket motor, dermed forlater han Westinghouse i 1889.  Westinghouse stopper deretter all utvikling av vekselstrømssystemer.<ref name="MD2" />

I Italia utvikler som sagt Ferraris sin vekselstrømsmotor for tofase vekselstrøm i 1885. Ferraris publiserer sin oppfinnelse, men tar aldri ut noen patenter.<ref>{{Kilde www| forfatter= | url=http://edisontechcenter.org/GalileoFerraris.html |tittel= Galileo Ferraris – Physicist, Pioneer of Alternating Current Systems (1847-1897) – Inventor of the Induction Motor | besøksdato= 31. oktober 2015 | verk=  |utgiver=Edison Tech Center  | arkiv_url= |arkivdato=2011 | sitat= }}</ref> Også Ferraris beskriver roterende magnetiske felter som skapes av vekselsstrømmer som er faseforskjøvet.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 117.]]</ref> Helt feilaktig tror han at en slik maskin aldri kan få større virkningsgrad enn 50 %,<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 119.]]</ref> dermed mister han all interesse for videre utvikling.<ref name="MD2" />