Redigerer Ekebergveien (Oslo) (avsnitt)

=== Ekebergveien av 1879 ===
I 1879 ble «Ekebergveien» offisielt fastslått som navn på strekningen slik veiløpet langt på vei framstår i dag.<ref name=OsloByleksikon>{{Kilde bok  

| forfatter= 
| redaktør=Knut Are Tvedt 
| utgivelsesår= 2000
| artikkel=
| tittel=[[Oslo byleksikon]]
| bind=
| utgave=4
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| forlag=[[Kunnskapsforlaget]]
| side=119
| isbn=82-573-0815-3
| kommentar=
| anonym kommentar=
}}</ref>
Her må det legges til at i øvre del av Ekebergskrenten ble det laget et parallelløp øst for det gamle i 1801. På en lokal kartskisse fra så seint som 1911 er både «Gamle Egebergs vei» og «Nye Egebergsvei» inntegnet. Da navnet Ekebergveien ble fastslått som navn i 1879, var det den noe mindre bratte 1801-anleggningen som ble omfattet av definisjonen «Ekebergveien». Da Valhallveien ble anlagt under første halvdel av 1910-tallet førte dette til at «Gamlebakken» sør for den nye veiskjæringa ble borte. I dag fins oldtidskleiva/kongeveien kun som rester i dette strekket, bl.a. i hagen på [[Nordjordet (Ekeberg)|Nordjordet]]. Øvre kneika av 1801-bakken ble beholdt som lokalvei. 

På sørsida av Ekebergflata ligger [[Ljabrubakken (Oslo)|Ljabrubakken]]. Fram til begynnelsen av 1920-tallet gikk Ekebergveien over Ljabrubakken, en utfordring for folk og fe med tilnavnet «Mærrapina» på folkemunne. I likhet med kleivene i nordskrenten er sørskrentkleiva et oldtidsfar.