Redigerer Eikeslekta (avsnitt)

== Folketro ==
Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskenes [[kultur]] og [[religion]] i flere tusen år. [[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] kalte misteltein «eikens [[sæd]]».<ref>{{Cite web|url = http://symboldictionary.net/?p=1590|title = The Golden Bough: Mistletoe History and Lore|website = The Symbol Dictionary|archive-url = https://web.archive.org/web/20181009211429/http://symboldictionary.net/?p=1590|}}</ref><ref>{{Cite journal|title = Medicine and psychiatry in Western culture: Ancient Greek myths and modern prejudices|journal = Annals of General Psychiatry | volume = 8|pages = 21|author = Michele Fornaro, Nicoletta Clementi and Pantaleo Fornaro|doi = 10.1186/1744-859X-8-21|pmc = 2762970|year = 2009|pmid = 19811642 |doi-access = free }}</ref> [[Herodot]] hevdet at seeren Melampus var den som innstiftet dyrkelsen av vinguden [[Dionysus]] i Hellas;<ref>[https://academic.oup.com/book/27438/chapter-abstract/197303885 ''Myth, truth and narrative in Herodotus]</ref> men han kobles også til eiken. Under fellingen av et eiketre oppdaget Melampus et ormebol i treet og alte opp slangene. Etter at de hadde slikket ørene hans, forstod han fugler og dyrs språk. Filakos hørte om dette og ba Melampus helbrede sønnen Ifikles for [[impotens]]. En [[gribb]] fortalte Melampus at en gang Filakos [[kastrasjon|kastrerte]] lam, stakk han [[kniv]]en inn i en hellig eik, og traff mistelteinen slik at sønnen han ble kastrert på [[magi]]sk vis. Men [[rust]] fra kniven som var brukt, ville helbrede gutten.<ref>John Pinsent: ''Greske myter og sang'' (s. 67), [[Schibsted]], 1969</ref>  

Guden [[Zevs]] ble dyrket som eikegud i [[Dodona]] i det gamle [[Hellas]], der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. Også [[Litauen]] hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig både blant [[keltere]] og [[germanere]]. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes som [[symbol]] på styrke og utholdenhet, blant annet på [[medalje]]r og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre i [[Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[USA]].

Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fått egne navn.
<gallery>
Fil:Baggesenseg.jpg|Mektige eiketrær har fascinert og imponert mennesker i alle tider. Her den danske forfatteren [[Jens Baggesen]]s (1764-1826) skriverhule i ei gammel eik.
Fil:Coat of arms of Estonia.svg|Eikeløv og eiketrær er svært vanlige symboler i [[Heraldikk|heraldikken]]. Her er de brukt rundt [[Skjold (heraldikk)|skjoldet]] i [[Estland|Estlands]] [[riksvåpen]].
Fil:Armoiries république française.svg|[[Frankrikes riksvåpen]] med [[krysslagt]] olivengren og eikegren bak antikt skjold og foran ''[[fasces]].
Fil:Norges riksvåpen 1823 stemplet papir.png|Olivengren og eikegren rundt Norges riksvåpen i 1823.
Fil:Vest-Agder våpen.svg|[[Vest-Agder|Vest-Agders]] [[Landskapsvåpen|fylkesvåpen]] viser et eiketre i [[heraldisk stil]].
Fil:Eigersund komm.svg|[[Eigersund]] kommune har et eikeblad i [[Kommunevåpen|kommunevåpenet]].
Fil:Coat of Arms Eberswalde.svg|Den tyske byen [[Eberswalde|Eberswaldes]] våpenskjold inneholder et eiketre med et stående [[villsvin]] på hver side og under en [[flakt ørn]].
Fil:Gjemsø fanen.JPG|[[Slektsvåpen|Slektsvåpenet]] [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] med eikekvister i stedet for [[hjelmklede]] på [[fane]] fra [[Gjemsø kloster|Gjemsø Kloster Brug]] ca. 1850.
Fil:Ekestubbe vapen.svg|Den svenske slekten Ekestubbes «[[talende våpen]]».
Fil:Stabschef SA Version 2.svg|De tyske [[Nazisme|nazistene]] brukte ofte eikeløv som et germansk kraftsymbol i sine dekorasjoner og merker.
Fil:Songdalen komm.svg|[[Songdalen]] kommune i Vest-Agder har nøtter og blader fra eik i sitt kommunevåpen.
Fil:Øvre Eiker komm.svg|[[Øvre Eiker|Øvre eiker]] kommune i [[Buskerud]] har en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter i sitt kommunevåpen.
</gallery>