Redigerer Eierseksjon (avsnitt)

== Felleskostnader ==
I et eierseksjonssameie er det en del utgifter som er felleskostnader og som må betales av alle seksjonseierne. De viktigste er de som knytter seg til bygningen, f.eks. ytre vedlikehold, og forvaltning av eiendommen, f.eks. vaktmesterutgifter og oppvarming av fellesareal. I motsetning til [[borettslag]] der det ofte er fellesfinansiering av byggekostnadene, er slike kostnader særkostnader i et seksjonssameie.

Felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken eller en annen fordelingsnøkkel som ble fastsatt ved seksjoneringen. Denne hovedregelen kan normalt ikke fravikes. Det er således ikke adgang til å vedtektsfeste en annen fordelingsnøkkel uten at de seksjonseierne som berøres gir sin tilslutning, noe som i praksis betyr at nøkkelen ikke kan endres. Men det er to unntak. Hvis noen felleskostnader ikke kan komme enkelte seksjonseiere til nytte, kan det i særlige tilfeller kreves at disse fordeles mellom dem som har nytten. Eksempel på dette kan være utgifter til å installere heis i bare en av to blokker i sameiet. Og hvis særlige grunner gjør det rimelig, kan det kreves av forbruksbaserte kostnader fordeles etter forbruket. Eksempel på dette er at det er felles levering av varmtvann til oppvarming m.m. og den enkeltes forbruk lar seg måle. Både nytteregelen og forbruksregelen er ment å være snevre unntaksregler og det er ikke tilstrekkelig at en annen fordelingsnøkkel fremstår som mer rettferdig (noe det forøvrig sjelden vil være enighet om).

Utad er seksjonseierne ansvarlige i forhold til sameiebrøken ([[pro rata-ansvar]]) og en kreditor kan derfor kreve at hver seksjonseier betaler sin andel av et krav han har mot alle seksjonseierne. Men han kan ikke kreve at en seksjonseier betaler hele kravet slik regelen er når flere har [[solidaransvar]]. For å gjøre det lettere for styre/forretningsfører å betale på alles vegne, er det en regel om legalpanterett for plikten til å betale felleskostnader. Det innebærer at kravet på dekning av felleskostnader er sikret med en panterett i seksjonen og siden denne panteretten følger direkte av loven, kalles den gjerne [[legalpant]]erett eller lovpant. Det er bare styret (eller sameier som har dekket mer enn han plikter) som kan bruke legalpanteretten, sameiets kreditorer kan ikke gjøre bruk av den.