Redigerer Egina (avsnitt)

=== Eldste historie ===
Det er avdekket arkeologiske funn av steinredskaper av [[obsidian]] som indikerer [[steinalder]]kultur på øya. Øyas plassering mellom [[Attika]] og [[Peloponnes]] betydde at den lå velegnet som handelssted. Dens eldste befolkning kom antagelig øst fra [[Anatolia]].<ref>Stillwell, Richard red. (1976): ''Princeton Encyclopedia of Classical Sites''</ref>

I [[antikken]] var øya i henhold til [[Herodot]]os en koloni av [[Epidauros]]. [[Minoisk kultur|Minoisk]] keramikk har blitt funnet i sammenheng fra rundt 2000 f.Kr. Oppdagelser på øya av et antall gullornamenter tilhørende den siste perioden av [[Mykensk kultur|mykensk]] kunsthåndverk antyder at [[mykensk kultur]] eksisterte på Egina i en del generasjoner før tilstrømningen av [[dorere]] av Argos og Sparta.<ref>Evans, A. J. (1893): «A Mykencean Treasure from Egina» i: ''Journal of Hellenic Studies'', vol. xiii, s. 195</ref> Overveiende grad av dorisk innflytelse skjedde antagelig ikke før på 800-tallet f.Kr.

Øya ble en del av forbundet til [[Kalaureia]] en gang på 700-tallet f.Kr. som også omfattet Athen, [[minyere]]s [[Orkomenos (Boiotia)|Orkomenos]] i [[Boiotia]], [[Troizen]], [[Ermioni]], [[Nafplio]]n, og Brasies. Det var antagelig en organisering av [[Polis|bystater]] som fortsatt var mykenske med den hensikt å bekjempe [[sjørøveri]] i [[Egeerhavet]] som begynte som et resultat av nedgangen til den maritime overlegenheten til de mykenske fyrstene.

Egina synes å ha tilhørt forbundet til [[Eretria]] under [[lelantinerkrigen]]; det kan muligens forklare krigen med [[Samos]], et betydelig medlem av den rivaliserende forbundet til [[Khalkis]] under styret til kong Amfikrates av Samos<ref>Herodotos, iii. 59</ref> som ikke skjedde senere enn midten av 600-tallet f.Kr.