Redigerer Eem (interglasial) (avsnitt)

== Klimasvingninger i eem – kunnskap fra iskjerneboring ==
Klimaforskere har de siste årene fått mye kunnskap om fortidas klima. Iskjernen fra Summit-stasjonen ({{Koord|72|34|0|N|37|37|0|W|scale:10000000}}) som hentet ut mellom 1990 og 1992 i regi av [[Greenland Ice Core Project]] og  [https://web.archive.org/web/20120101002118/http://www.gfy.ku.dk/~www-glac/ngrip/index_eng.htm North Greenland Ice Core Project] i årene 1996-2003 har vært til nytte:

I begge kjernene ble blant annet [[Oksygen#Isotoper|oksygenisotop-forholdene]] <sup>18</sup>O/<sup>16</sup>O undersøkt. Disse brukes til å fastslå temperaturen i skyene på det tidspunkt snøen ble dannet.

Det er svært vanskelig å fastsette tidsskalaen, men ved å sammenligne iskjernene fra Summit med andre [[klimaproxy]]er, som iskjerner, sedimentkjerner etc, chronozoneregnes nøyaktigheten som tilstrekkelig god, i det minste for de siste 130&nbsp;000&nbsp;årene. Svingningene i forholdet mellom oksygenisotopene i disse iskjerneprofilene viser at klimasvingninger ([[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]ne, [[Heinrich-hendelse]]ne) ikke var forbeholdt den siste istiden, men også skjedde i eem-interglasialen og [[Saale (glasial)|saale-glasialen]]. Dette står i motsetning til den relativt høye klimatiske stabiliteten i dagens mellomistid, [[holocen]], som har vart i omtrent 11&nbsp;700&nbsp;år. Det ble derfor antatt at den pågående mellomistidens stabilitet er unntaket snarere enn regelen.

Det viste seg imidlertid at de store svingningene i Summit-kjernene fra Eem-tida ikke fantes igjen i [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok-kjerner]] eller i sedimentborekjerner fra dyphavene. Det ble derfor først antatt at [[Grønlandsisen]] avspeilet kortvarige svingninger i atmosfære- og havstrømmer i det [[Nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske]] området, men snart ble det klart at de nederste 10&nbsp;prosent av iskjernene var blitt foldet og eksponert for vannstrømmer slik at eem-tidens kronologi var blitt ødelagt. Derfor ble iskjerner fra NGRIP-boringene der man allerede visste at de nederste seksjonene av borekjernen ikke var ødelagt hentet fram igjen. Av NGRIP-kjernens totale lengde på 3&nbsp;090 meter, dekker de nederste 90 meterne eem.<ref>{{kilde www |url=http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=4409 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130627075152/http://www.cicero.uio.no/fulltext/index_e.aspx?id=4409 |arkivdato=2013-06-27 }}</ref>

Det ble fastslått at eem gjennomgående var en svært stabil tid med temperaturer 5&nbsp;°C varmere enn i dag. En sammenligning med iskjerner fra nordvest på Grønland (Camp Century, {{Koord|77.2|N|61.1|W|scale:10000000}} og i sydøst (Renland, {{Koord|71.3|N|26.7|W|scale:10000000}}) viste at bare en del av innlandsisen i sør tinte vekk, mens islaget på Sentral- og Nordgrønland  var stabile til tross for stigende temperatur. Denne erkjennelsen har stor innflytelse på [[Klimamodell|modelleringen]] av den framtidige [[havnivåstigning]]en. Også regionale forskjeller avventer ytterligere og mer inngående undersøkelser.

I tillegg viser NGRIP-kjerner at istida som fulgte eem kom krypende ganske langsomt, i løpet av 7&nbsp;000&nbsp;år før isotopverdiene viser en Dansgaard-Oeschger-hendelse (DO 25) med en virkelige istidskarakter. Den var også svært svak, bare 25&nbsp;prosent av den etterfølgende DO-hendelsen, men svært lik de etterfølgende hendelsene. Dette er et utgangspunkt for studier av samtidshendelser.