Redigerer Edvard Beneš (avsnitt)

=== Siste år ===
[[Fil:EdvardBenes.jpg|thumb|Statue av Edvard Beneš utenfor utenriksministeriets kontorer i [[Praha]].]]
Ved avslutningen av den andre verdenskrig reiste han i mars 1945 fra London til Moskva og vendte så som Tsjekkoslovakias president. I juni 1946 ble han gjenvalgt som president.<ref name="Lundstrom" /> Beneš fortsatte sin ledelse med grunnlag i vide fullmakter fra eksilet i London, også etter at han returnerte til Tsjekkoslovakia. Dette varte helt frem til 28. oktober 1945, da den midlertidige nasjonalforsamlingen overtok lovgivningsmyndigheten.<ref name="Frowein" /> Han gikk imot den kommunistiske maktovertagelsen den 25. februar 1948 under ledelse av statsminister [[Klement Gottwald]] og trakk seg fra presidentposten 7. juni samme år, hvoretter Gottwald etterfulgte ham som president. Edvard Beneš døde den 3. september 1948 i sin villa i Sezimovo Ústí av naturlige årsaker. Her ligger han begravd sammen med sin kone, og hans byste er en del av gravsteinen hans.

Beneš ga navn til de såkalte [[Beneš-dekretene]], som medførte ekspropriasjon av eiendommer tilhørende de tysk- og ungarsktalende minoritetene, inndragelse av statsborgerskap og [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|fordrivelsen av etniske tyskere]] til Tyskland og Østerrike. Dekretene var 143 midlertidige lover vedtatt av Beneš, under og umiddelbart etter andre verdenskrig i en periode da parlamentet ikke var samlet. Dekretene ble vedtatt av presidenten i samråd med regjeringen og et «råd» av eksilpolitikere («state council» bestående av et bredt spekter politikere<ref name=CFM2003>{{Kilde www|tittel=Kriegs- und Nachkriegsfolgen. Dekrete des Präsidenten Edvard Beneš  The Decrees of the President Edvard Beneš|url=http://www.mzv.cz/berlin/de/informationen_uber_tschechien/bilaterale_beziehungen/kriegs_und_nachkriegsfolgen.html|utgiver=Czech Foreign Ministry - Botschaft der Tschechischen Republik in Berlin|dato=15. juli 2003|besøksdato=2017-12-30|språk=engelsk}}</ref>) og innebar omfattende endringer i det samfunnet, «a vertiable revolution by decree». Politikken formulert i disse dekretene var i hovedsak basert på det såkalte Košice-programmet (av april 1945) utformet av landets første etterkrigsregjering ([[Košice]] ble frigjort av sovjetiske styrker i januar 1945 og fungerte en periode som hovedstad).<ref name="Skilling" /><ref name="Wingfield" /> 98 av 143 dekreter ble utstedt etter at Beneš hadde kommet tilbake fra eksil.<ref name="Frowein" /> Tsjekkoslovakias nye nasjonalforsamling trådte sammen første gang 28. oktober 1945. I løpet av den siste uken før ble 40 dekreter utstedt i stort tempo for å komme parlamentarisk behandling i forkjøpet. Disse dekretene omhandlet en rekke område blant annet symfoniorkesteret, det nye parlamentets arbeidsform, nasjonalisering av fabrikker, tvangsarbeid for dømte kollaboratører og nasjonal ære.<ref>Frommer (2005) s. 186.</ref> Det er omdiskutert hvor involvert Beneš var i utarbeidelsen av dekretene. Selv om at han underskrev dekretene, er det uklart om han var den direkte bakmannen bak dem. Dekretene var blitt utarbeidet og godkjent av majoriteten av den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen og de allierte seierherrene.<ref>[http://www.germanhistorydocs.ghi-dc.org/docpage.cfm?docpage_id=2985 Potsdam Avtalen 1945]</ref>
<ref>[https://books.google.no/books?id=s5pwCQAAQBAJ&pg=PA124&lpg=PA124&dq=The+Fall+and+Rise+of+a+Nation:+Czechoslovakia&source=bl&ots=jOCMUVxP-V&sig=xNoqoMhR8YUtQ0rPFoalBbjKGT4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjd89adtIHKAhWo83IKHb0zB6MQ6AEIMTAD#v=onepage&q=The%20Fall%20and%20Rise%20of%20a%20Nation%3A%20Czechoslovakia&f=false se side 129]</ref> Beneš uttalte i en tale i [[Brno]]s rådhus 12. mai 1945: «Vi har sagt det og vi har tatt på oss oppgaven med å fullstendig avvikle det tyske problemet i vår republikk.» Tilsvarende uttalte han gjentatte ganger på forsommeren 1945.<ref>A'Barrow, S. R. (2016). ''Death of a Nation: A New History of Germany''. Book Guild Publishing.</ref><ref name="Glassheim" /> Beneš fremholdt at «alle tyskere» var ansvarlige for massakren i [[Lidice]], at tyskerne og madjarene «er vårt indre problem»<ref name="Wingfield" /> og at hele det tyske folk var ansvarlig for nazismen.<ref name="Prauser" /> Utvisningen av etniske tyskere var for blant andre Beneš et tiltak for å beskytte Tsjekkoslovakias demokrati og for å rette opp uretten begått mot tsjekkerne siden [[Slaget på Det hvite berg|Slaget på det hvite berg]] i 1620.<ref name="Naimark" />

Beneš la til grunn en forutsetning om juridisk kontinuitet som han hadde formulert under krigen: Den tyske invasjonen i mars 1939 og den fransk-britiske svikt i beskyttelsen av rest-Tsjekkoslovakia var et brudd på Münchenavtalen som dermed ble ugyldig. Ifølge Beneš var dermed alt som skjedde etter München (herunder Beneš egen avgang) annullert, ikke relevant og ulovlig, Tsjekkoslovakia fortsatte dermed å eksistere ubrutt.<ref>Frommer (2005) s. 63ff.</ref>