Redigerer Edgar Allan Poe (avsnitt)

=== De første årene som seriøs forfatter ===
En gang på vårparten 1831 utlyste avisen ''Saturday Courier'' en konkurranse med 100 dollar i førstepremie for «den beste amerikanske fortelling». Poe vant ikke, men dommerne likte arbeidet hans. Den 14. januar [[1832]] utga han sin første uomtvistelige fortelling, «Metzengerstein».<ref>{{Kilde www |url=https://xroads.virginia.edu/~Hyper/POE/metzenger.html |tittel=''Metzengerstein |besøksdato=2022-12-23 |arkiv-dato=2022-11-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221108164838/http://xroads.virginia.edu/~Hyper/POE/metzenger.html |url-status=yes }}</ref> Dette var en drømmeaktig, [[overnaturlig]] fortelling med sterke selvbiografiske overtoner. Historien handlet om en 15 år gammel gutt ved navn Baron Fredrick Metzerstein som i likhet med forfatteren blir foreldreløs i ung alder.

Senere i det samme året utga Poe fire humoristiske fortellinger: «Duke de L'Omelette», «A tale of Jerusalem», «A Decided Loss» og «The Bargain Lost». På tross av sitt humoristiske preg handlet alle om å overleve døden.

På vårparten [[1833]] hadde Poe bestemt seg for å samle arbeidet i en bok med tittelen «Eleven Tales of the Arabesque» (''Elleve arabeske fortellinger''). Han sendte også seks av sine fortellinger til en konkurranse i en avis i Baltimore, ''The Saturday Visitor''. Premien var 50 dollar for beste fortelling og 25 doller for beste dikt. I den sistnevte hadde han også med et dikt kalt «The Coliseum». Manuskriptet han sendte til konkurransen het «The tales of the Folio Club», og juryen nølte ikke med å utrope ham som vinneren. Fortellingen han vant med var «MS. Found in a Bottle», og den ble trykket 19. oktober 1833. Uken etter kom diktet på trykk.

[[Fil:EdgarAllanPoe-ReadingRoom.JPG|miniatyr|Poes lese- og skriverom.]]I disse årene hadde Poe liten kontakt med John Allan. Han skrev til Allan om hvor tåpelig og utakknemlig han hadde vært for all den hjelpen han hadde fått av Allan og poengerte også i at han trengte penger til å dekke gjeld. Poes tante Maria Clemm skrev også til Allan og bad ham gi Poe penger. Til slutt ga Allan etter og sendte penger. Etter dette hadde ikke Poe kontakt med Allan på 15 måneder. Pengeproblemer hadde han fortsatt. Mot slutten av 1833 flyttet han for å bo hos sin tante og kusine. Han skrev også et nytt brev til Allan hvor han tryglet om mer penger. Allan var veldig lei av Poes oppførsel og nektet å hjelpe ham.

I løpet av den rekordvarme sommeren 1833 ble John Allan meget syk og døde 27. mars i sin lenestol. [[Testamente]]t hans var problematisk og ikke juridisk bindende. Hans eiendom gikk til hans kone og barna fra deres ekteskap. Edgar Allan Poe ble ikke nevnt, til tross for at John Allan var god for over 300 000 dollar.