Redigerer Ebba Astrup (avsnitt)

== Rostad-tiden (1899–1918) ==
Ebba hadde allerede i 1888 ønsket at faren skulle kjøpe Rostad, men han nektet.<ref>Braastad (2007), s. 356</ref> Året etter at hun hadde vært der første gang, i sin forlovedes begravelse, skrev hun til sin og Ole Richters fortrolige venn fra Stockholmstiden, professor [[W.C. Brøgger]], at Rostad var et fremtidig mål for henne, som hjem for ubemidlede og nødlidende unge mennesker. Det hadde inngått i hennes og Richters planer.<ref>Kvam (1994), s. 4: «Vi två – vi talade en gång om att Rostad skulle bli till – någonting dit åt! en gång, om långa tider. Så jag <u>har hans</u> samtycke.» Understreket av Ebba Astrup i brev til W.C Brøgger, der hun skriver om et evt hjem for nødlidende og ubemidlede unge mennesker.</ref> Etter Richters død overtok hans søster Gurine en tid driften av Rostad. I 1892 kjøpte en nevø av Richter gården, men i 1896 ble han syk, og det ble forpakterdrift på Rostad.<ref>Kvam (1994), s. 6</ref> 

=== Bakgrunn for etablering av barnehjemmet ===
På denne tiden var det store endringer i norsk sosiallovgivning. I 1896 fikk Norge ''[[vergerådsloven]]'', om behandling av forsømte barn. Fire år senere kom ''[[løsgjengerloven]]''. En av de fremste i arbeidet for disse reformene var presten [[Jacob Walnum]] (1851–1925). Han mente at hjelpetiltakene først og fremst måtte rettes mot barna, som burde tas hånd om i barnehjem og få en trygg tilværelse og praktisk opplæring der, på kristent grunnlag. Han tok initiativ til opprettelse av ''Foreningen til Omstreifervæsenets Modarbeidelse'' – senere [[Norsk misjon blant hjemløse|''Norsk misjon blant hjemløse'']]. I Trøndelag ble det i 1897, på initiativ fra Walnum, valgt en «Komité for det Nordenfjeldske». I denne komiteen satt blant andre Ebba Astrup. På sitt første møte tok komiteen opp kjøp av Rostad som sted for barnehjem. Ebbas interesse for omstreifersaken var kjent, hun ønsket å bygge videre på erfaringene fra tiltakene på Kviltorp og Rødbekk – og hun hadde betydelige økonomiske midler til rådighet. Kjøpet ble gjort mulig ved at hun hjalp til med finansieringen. Gjennom Astrupfamiliens Svanviken Bruk, kjøpte hun også Rostads besetning og redskaper. «I Slutningen af September [1899] overtog frøken Ebba Astrup Overbestyrelsen af Rostad med det vordende Barnehjem»,<ref>Kvam (1994), s. 7</ref> og julaften 1899 tok de imot de første barna i barnehjemmet.<ref>Braastad (2007), s. 358</ref>

=== «Mor Rostad» ===
«Mor Rostad», som hun ble kalt, og omtalte seg selv som, var en respektert leder for barnehjemmet og hadde stor omsorg for «barna sine», både mens de var på hjemmet og senere. Dokumenter fra 1913 viser at det på den tiden var 35 barn der på en gang.<ref>Tilgjengelig ved henvendelse til Rostads venner</ref> Pastor Walnum skrev etter et besøk på Rostad at det var en glede å se barna der. Han nevnte spesielt at de var «trivelige og ualmindelig lydige». «Frøken Astrup tager arbeidet fuldstendig som en mor. Hun er en ualmindelig kraft for arbeidet.»<ref>Kvam (1994), s. 8</ref> I 1899 ble hun rådet av sin venn statsråd [[Sofus Arctander]] til å kjøpe Rostad. Han kunne fortelle at hennes far ikke lenger var negativ til kjøpet. Det hadde han fra samtaler med ham like før han døde. Hun fulgte ikke rådet om kjøp, men hun bidro ofte økonomisk, både med lønn til tjenestejentene og nødvendig utstyr til barnehjemmet. Hun ønsket ikke at bidragene skulle fremkomme med hennes navn i årsrapporter og regnskap.<ref>Kvam (1994), s. 9</ref> 

Hun uttalte seg ikke mye offentlig, verken i skrift eller tale, men hun hadde en utstrakt korrespondanse, både med sine venner og med eierne av barnehjemmet.<ref>Kvam (1994), s. 16–17</ref>  

Rostad var både et barnehjem og en storgård. Ebba hadde plikter som gårdkone i tillegg til barnehjemsledelsen. Husdyrhold og gode avlinger av korn og rotvekster betydde mye for forsyningen. Det ble også anlagt et eget meieri i en av gårdsbygningene.<ref>Kvam (1994), s. 13</ref>  

Ebba Astrup var arbeidsom og sparte seg ikke. I 1913, da hun var 50 år, begynte hun å merke slitasje etter mange strevsomme år. Hun fikk en lengre sykdomsperiode i 1915–1916, med sykehusopphold både i Stockholm og Trondheim. Etter dette kom hun tilbake til Rostad, men bare for en kort periode. Hun trakk seg tilbake som bestyrer i 1917, og i 1918 fridde hun til gårdsbestyreren på Rostad, Gustav Sofus Eggen, som var 11 år yngre enn henne. De giftet seg i [[Stiklestad kirke]] og flyttet til hans gård Fæby i Verdal.<ref>Braastad (2007), s. 362</ref>  

=== To spesielle graver på Rostad ===
[[Fil:Mausoleum Rostad farm.jpg|miniatyr|upright|Mausoleet på Rostad{{byline|Inger Marie Kimo}}]]
[[Fil:Ebba Astrup's grave.jpg|miniatyr|upright|Den lille minneplaten (ca. 15x15 cm) over Ebba Astrups urnegrav{{byline|Inger Marie Kimo}}]]
Da Ole Richters engelske kone døde i 1885 ønsket Richter å begrave henne på Rostad. Dette var ikke uten videre tillatt. I ''Lov av 1897 om Kirker og Kirkegaarde § 35'' sto følgende: «Udenfor Kirkegaard må ikke Begravelse finde Sted uden Kongens Tilladelse.»

Tillatelsen ble gitt. Hun ble begravet i den gamle gravhaugen i hagen på Rostad. Richter reiste en [[obelisk]] på toppen av haugen, med teksten «Til Amindelse om Statsministerinde Charlotte Wakeford Richter, f. Attree. Her Husband raised this monument in sorrow and affection».<ref>{{Kilde www|url=https://www.rostadsvenner.no/ole-richter/mer-om-ole-richter-s2/|tittel=Mer om Richter – s. 2/2 - Rostads Venner|besøksdato=2023-02-01|dato=2021-05-16|språk=nb-NO}}</ref> Da Ole Richter døde i 1888, ble han begravet i samme gravhaug.<ref name=":1" /> 

I 1906 tegnet arkitekt [[Johan Meyer]] et [[mausoleum]] i samme formspråk som et av [[Delfi|templene i Delfi]] foran gravhaugen, på bestilling fra Ebba Astrup.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Kjærlighetsbrevene ingen får se|publikasjon=Adresseavisen|dato=2001-09-15|forfattere=Christiansen, Per|sitat=- Det var en pakke med en bunke brev, et unionsflagg, en uniformsjakke og en pistol, forteller Suul, som oppbevarte pakken i en safe så lenge arbeidet på Rostad pågikk. - Jeg gikk ikke inn i brevene og tok ingen bilder, men det er ingen tvil om at dette var brev utvekslet av Ebba Astrup og Ole Richter, uniformsjakken han hadde som norsk statsminister i Stockholm og pistolen hans. Trolig den han skjøt seg med på Ministerhotellet i Stockholm 15. juni 1888, sier Suul.}}</ref> 

Da Ebba sluttet sitt virke på Rostad, sendte hun et brev til Ole Richters søstersønn Jørgen Richter Salvesen. Der skrev hun til slutt:

«Og saa vil jeg så gjerne faa tilladelse til at min aske blir begravet paa bagsiden – over templet – bare med en flad sten i jordsmonnet – som ikke blir synlig om sommeren engang – «Ebba Astrup – Mor Rostad». Vil I ha emod det? Rostad er mit livs brændpunkt, det er der jeg er hjemme.»<ref>Kvam (1994), s. 21</ref><ref>Braastad (2007), s. 364</ref> 

Ønsket ble oppfylt, men hun hadde ikke søkt departementet om tillatelse til å begraves utenfor kirkegården. Tillatelsen fra departementet i 1886 var begrenset til ekteparet Richter. I september 1946 ble hennes urne likevel satt ned i gravhaugen av hennes gjenlevende make, hans nevø og historikeren [[Oddvar Grønli]]. På toppen av graven la de en liten navneplate med følgende tekst inngravert: «Ebba Astrup Eggen – ’Mor Rostad’ – 1863–1944».<ref>Braastad (2008), s. 49</ref> 

I 1974 trengte mausoleet utbedring. En del av [[Kleberstein|klebersteinene]] hadde ikke holdt mål og måtte skiftes. Domkirkearkitekt [[Torgeir Flekk Suul|Torgeir Suul]] var ansvarlig for arbeidet. Han sa i et intervju i ''[[Adresseavisen|Adressavisen]]'' i 2001 at der under taket lå en pistol, en bunke brev, et norsk-svensk flagg og en uniformsjakke, statsministerens embetsuniform. Pakken med alt innhold ble lagt på plass da arbeidene var ferdige, og døren murt igjen som tidligere.<ref name=":0" />

=== Utviklingen av Rostad fra 1925 ===
Da Rostad feiret sitt 25-årsjubileum i 1925, ble Ebba og Gustav Sofus Eggen invitert til jubileumsfest. Under festen ble det opplyst at ekteparet Eggen ville opprette to [[Legat|legater]], hvert på kr. 100 000. Det ene skulle gå til driften av Rostad barnehjem og bære navnet «Ole Richters Minde». Det andre skulle hete «Hans Rasmus Astrups Minde» og støtte driften av Svanviken arbeidskoloni på Nordmøre. En forutsetning for legatet til barnehjemmet var at det ble omdannet til en stiftelse. Omstreifermisjonen, som hadde den juridiske eiendomsretten, skjøtet denne vederlagsfritt over til Stiftelsen Rostad. Legatet la grunnlag for fortsatt drift av barnehjemmet. I 1960 ble driften endret, og stedet fikk nå navnet Rostad ungdomsheim.<ref>Kvam (1994), s. 20</ref> Pr. 2023 er Rostad fortsatt en barnevernsinstitusjon, nå med navnet «CRUX stiftelsen Rostad». De beskriver seg på hjemmesiden som «et tilbud for barn og unge i alderen 13-19 år med omsorgsbehov kombinert med andre sosiale og helsemessige utfordringer».<ref>{{Kilde www|url=https://stiftelsencrux.no/her-er-vi/crux-stiftelsen-rostad|tittel=Rostad Ungdomsheim|besøksdato=2023-02-08|språk=no|verk=stiftelsencrux.no}}</ref>