Redigerer Dyrehodestolpene i Osebergfunnet (avsnitt)

====Tolkninger av hoder og dekor====
Allerede i [[folkevandringstida]] ble [[Monster|udyr]] et vanlig motiv i den [[germanere|germanske]] kunsten,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gunnes, Erik (1924-1999) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Religioner på marsj: 500-1000 | isbn = 8203223591 | isbn = 8203224121 | isbn = 8203224571 | isbn = 8203223273 | isbn = 8203224083 | isbn = 8203224539 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904054 | side = 254}}</ref> og dyrehodestolpene kan minne om [[drage]]r og [[sjøorm]]er. Hodene er likevel ofte blitt tolka som hunder,<ref name="Oseberghaugen"/> men også som løver og kattedyr, framstilt i et overdrevent dekorativt og stilistisk formspråk. Skulpturene kan også forestille [[Liste over dyr i norrøn mytologi|dyr]] fra [[norrøn mytologi]]<!--, for eksempel [[Frøya]]s katter-->, men det er uklart hvilke det i så fall skulle være.

De merkelige gripedyra i relieffene kan synes å gjenta eller avspeile rovdyret som er framstilt i hodet.<ref name="vimeo"/> Disse gåtefulle figurene har kropper og lemmer som slynger seg i langtrukne buer, griper og biter seg sjøl, og rammene i dekoren, i innfløkte linjer og former,<ref>[http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=431097 Jørgen Jensen: ''Gribedyr og ormeslyng'' i ''Danmarks Oldtid'', 2. utgave 2006 (henta 19. januar 2019)]</ref> omtrent som [[valknute]]r og [[labyrint]]er. Dette har sannsynligvis gitt stokkene ytterligere kraft og betydning som magiske [[kult]]gjenstander.<ref name="vimeo"/> For øvrig består osebergstilens sammenfletta ornamentikk bare av dyrefigurer og abstrakte former og framstiller aldri planter eller bladverk.<ref name="arven">[https://www.youtube.com/watch?v=Gi4YZhnH8sk Video fra Vestfold Fylkeskommune 2013 om Osebergfunnet fra Tønsberg]</ref>