Redigerer Dublin (avsnitt)

=== Senmoderne og samtiden ===
[[Fil:General Post Office Dublin 20060803.jpg|thumb|[[General Post Office (Dublin)|Hovedpostkontoret]] i O'Connell Street var sentrum for [[påskeopprøret]] i 1916.]]
[[Fil:2009-09-27 Dublin Garden of Remembrance 054.JPG|thumb|right|Garden of Remembrance]]
Dublin led en periode med politisk og økonomisk tilbakegang i løpet av 1800-tallet etter [[Act of Union 1800|Unionsloven]] i 1800, hvor regjeringssetet ble overført til [[det britiske parlamentet]] i [[Palace of Westminster]] i London. Dublin spilte ingen stor rolle i [[den industrielle revolusjonen]], men forble sentrum for administrasjonen og et transportknutepunkt for det meste av øya. Irland hadde ingen vesentlige kilder til [[kull]], datidens viktigste drivstoff, og Dublin var ikke et senter for skipsproduksjon, den andre hoveddriveren for industriell utvikling i på de britiske øyer.<ref name="Davies"/> [[Belfast]] (i dagens Nord-Irland]]) utviklet seg raskere enn Dublin i denne perioden på en blanding av internasjonal handel, fabrikkbasert lintøyproduksjon og skipsbygging.<ref>Lyons, F.S.L. (1973): [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|''Ireland since the famine'']]. Suffolk: Collins / Fontana. ISBN 978-0-00-633200-8; [[iarchive:irelandsincefami00lyon/page/880|s. 880]].</ref> I 1814 var befolkningen i Dublin 175 319 innbyggere som regnet under Befolkningsloven (''Population Act''), noe som gjorde Dublins befolkning høyere enn alle andre byer i England utenom London.<ref>Maxwell (1997), s. 139.</ref>

[[Påskeopprøret]] i 1916, [[den irske uavhengighetskrigen]], og den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]] resulterte i en betydelig mengde fysisk ødeleggelser i sentrale Dublin. Regjeringen i [[den irske fristaten]] gjenoppbygde sentrum og fant nye lokaler for det nye parlamentet, [[Oireachtas]], i [[Teach Laighean|Leinster House]] (''Teach Laighean''). Siden begynnelsen av [[Normannere|normannisk]] styre på 1100-tallet har byen fungert som hovedstad i forskjellige geopolitiske enheter: [[Lord av Irland]] (1171–1541), [[kongeriket Irland]] (1541–1800), som en del av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] (1801–1922), og [[Den irske republikk]] (1919–1922). Etter [[Irlands deling]] (med et adskilt [[Nord-Irland]]) i 1922 ble Dublin hovedstaden i den irske fristaten (1922–1937) og er nå hovedstaden i republikken [[Irland]]. Et av minnesmerkene for å minnes denne tiden er [[Garden of Remembrance]], anlagt til minne om alle som falt i den irske uavhengighetskrig (1919–1922).<ref>[http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm Garden of Remembrance, Dublin] {{Wayback|url=http://www.tourist-information-dublin.co.uk/garden-of-remembrance.htm |date=20210510041803 }}, ''Tourist Information Dublin''</ref>

Dublin var også et offer for de nordirske problemene, selv om vold hovedsakelig skjedde i Nord-Irland i løpet av denne 30 år lange konflikten. En lojalistisk paramilitær gruppe, [[Ulster Volunteer Force]], bombet byen i løpet av denne tiden, særskilt i en grusomhet bombeattentatet i Dublin og Monaghan der 34 mennesker døde, hovedsakelig i sentrum av Dublin.<ref>Pallister, David (26. februar 2001): [https://www.theguardian.com/uk/2001/feb/26/northernireland.ireland «Quest for truth over Dublin bomb massacre»], ''The Guardian''</ref>

Store deler av det [[Georgiansk tid|georgianske]] Dublin ble revet eller vesentlig ombygd på midten av 1900-tallet under en boom i kontorbygg. Etter denne boomen bremset tempoet i byggingen i nedgangstidene på 1970- og 1980-tallet. Oppsamlet førte dette til en stor nedgang i antallet mennesker som bodde i sentrum av byen, og i 1985 hadde byen omtrent 150 dekar nedlagt land som var øremerket utvikling og 900 000 km2 med kontorlokaler.<ref>McDonald, Frank (1985): [''https://www.worldcat.org/oclc/60079186 ''The destruction of Dublin'']. Dublin: Gill and Macmillan. ISBN 0-7171-1386-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/60079186 60079186]; s. 332''</ref>

Siden 1997 har landskapet i Dublin endret seg. Byen var i forkant av Irlands økonomiske ekspansjon under den perioden som har blitt kalt «[[den keltiske tiger]]», med privat sektor og statlig utvikling av boliger, transport og næringsliv. Etter en økonomisk nedgang under den store resesjonen har Dublin tatt seg opp igjen og har fra og med 2017 nær full sysselsetting,<ref> [https://issuu.com/256media/docs/dublineconomicmonitor_oct2017?e=16581915/54602478 «Dublin Economic Monitor»], (PDF) tidsskrift, utgave 11 – oktober 2017 </ref> men har et betydelig problem med boligtilbudet i både byen og omgivelsene.<ref>Kelly, Olivia (19. desember 2018): [https://www.irishtimes.com/news/environment/construction-of-homes-in-dublin-city-halves-1.3737361 Construction of homes in Dublin city halves], ''The Irish Times''. Sitat: «The number of homes under construction in Dublin city is down almost 50 per cent on last year, with a 20 per cent drop across the region as a whole, according to a new report from the Government's Dublin Housing Supply Task Force»</ref>