Redigerer Dipol (avsnitt)

==Magnetisk dipol==
[[Fil:VFPt cylindrical magnet.svg|thumb|210px|Magnetiske [[feltlinje]]r utenfor en stavmagnet. Nordpolen N tilsvarer positiv ladning, mens sydpolen S tilsvarer negativ, magnetisk ladning.]]

Selv om det ikke finnes [[magnetisk monopol|magnetiske ladninger]], kan man likevel beskrive en [[magnet]] som om den består av slike. En slik ''effektiv'' eller tilnærmet beskrivelse kommer frem fra den mikroskopisiske forklaringen av [[magnetisering]] basert på [[elektron]]enes bevegelse i atomer og deres [[spinn]].<ref name = Verschuur/>

Størrelsen til en magnetisk dipol er gitt ved dens [[magnetisk moment|magnetiske moment]] som vanligvis betegnes som '''m''' eller '''''&mu;''''' og måles i enheter av A·m<sup>2</sup> = [[joule|J]]/[[tesla|T]].

For en [[magnetisk dipol|magnetisk punktdipol]] '''m''' er denne analogien eksakt. Den har et [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] '''H'''(''r'' > 0)&thinsp; som har nøyaktig samme, matematiske form som forskyvningsfeltet '''D''' fra en elektrisk dipol '''p'''. Den eneste forskjellen opptrer i det singulære punktet '''r''' = 0. Generelt har man at

: <math> \mathbf{H}(\mathbf{r}) =  \mathbf{H}(r > 0) + {2\over 3}\mathbf{m}\,\delta(\mathbf{r}) </math>

Denne forskjellen opptrer fordi den magnetiske punktdipolen beskrives som en lukket strømsløyfe i grensen hvor dens areal går mot null, mens den elektriske dipolen dannes av to motsatte ladninger hvis avstand går mot null.<ref name="Zangwill">A. Zangwill, ''Modern Electrodynamics'', Cambridge University Press, Cambridge (2013). ISBN 978-0-521-89697-9.</ref>

På samme måte vil et [[magnetisk moment|magnetisk dipolmoment]] '''m''' i et ytre magnetfelt '''B''' beskrives ved de samme ligningene som for et elektrisk dipolmoment '''p''' i et ytre, elektrisk felt '''E'''.

===Jordmagnetisme===
[[Fil:VFPt Earths Magnetic Field Confusion.svg|thumb|210px|[[Jordens magnetfelt]] kan forklares ved eksistens av en magnetisk dipol som danner en viss vinkel med rotasjonsaksen. Den skyldes elektriske strømmer i [[Jorden]]s indre.]]

Det var [[William Gilbert|Gilbert]] som allerede i 1600 foreslo at det [[Jorden]] selv er en gigantisk magnet. Vel to hundre år senere foreslo [[André-Marie Ampère|Ampère]] at denne er en magnetisk dipol som skyldes elektriske strømmer i Jordens indre. I dag er denne hypotesen for det [[geomagnetisme|jordmagnetiske feltet]] i stor grad bekreftet. Størrelsen av dipolen er målt å være nesten 10<sup>23</sup>&thinsp; A·m<sup>2</sup>.<ref name="Verschuur">G.L. Verschuur, ''Hidden Attraction: The History and Mystery of Magnetism'', Oxford University Press Oxford (1993). ISBN 0-19-510655-5.</ref>

[[Fil:VFPt Dipole field.svg|thumb|left|200px|Geografisk nordpol N er en magnetisk sydpol og omvendt.]]
Da retning N på en [[kompass]]nål er definert å peke mot [[nordpolen|nord]] og motsatt poler tiltrekker hverandre, betyr det at det er sydpolen S til den jordmagnetiske dipol som befinner seg i nærheten av Nordpolen. Og på samme måte befinner nordpolen N til dipolen seg i nærheten av den geografiske [[Sydpolen]].

De geomagnetiske strømmene forandrer seg hele tiden. Det betyr at den jordmagnetiske dipolen også langsomt beveger seg. Den magnetiske nordpolen vil derfor forflytte seg, noe som må tas hensyn til ved bestemmelse av [[misvisning]]en på hvert sted.

Over mye lengre tidsrom av størrelsesorden millioner av år har dipolen fullstendig forandret retning. Det kalles en '''magnetisk polvending'''. Da misvisningen forandrer seg raskere i dag enn tidligere, kan det tyde at vi langsomt går mot en ny slik [[paleomagnetisme|reversering]] av de magnetiske polene.

===Magnetisk dipolstråling===

Et magnetisk moment '''m'''(''t'') som varierer med tiden, vil også kunne stråle ut elektromagnetisk energi. Når hastighetsvariasjonen ikke er for rask, kan slik [[Magnetisk dipol#Magnetisk dipolstråling|magnetisk dipolstråling]] beregnes på analogt vis med strålingen fra en tidsvariabes, elektrisk dipol. Den vil ha samme vinkelfordeling enn den elektriske, men være vanligvis mye mindre enn denne for den samme fordelingen av elektriske ladninger og strømmer.<ref name = Griffiths/>