Redigerer Dionysos (avsnitt)

=== Andre fortellinger ===
==== Midas ====
En gang oppdaget Dionysos at hans gamle lærer og fosterfar, [[Silenos]], manglet. Den gamle mannen hadde drukket vin og deretter vandret full av sted. Han ble funnet av noen bønder som fraktet ham til sin konge (alternativt, Silenos sov rusen ut i Midas' rosehage). [[Midas]] gjenkjente ham og behandlet ham gjestmildt, underholdt ham i ti dager og netter med vennlighet samtidig som Silenos underholdt Midas og hans venner med fortellinger og sanger. På den ellevte dagen brakte han Silenos tilbake til Dionysos. I takknemlighet tilbød guden Midas at han selv kunne velge hvilken belønning han ville ha.

Midas ba da om at hva som helst han berørte ville bli forvandlet til [[gull]]. Dionysos aksepterte det, men beklaget at Midas ikke hadde gjort et bedre valg. Midas gledet seg over sin nye makt, som han skyndte seg å prøve ut. Han berørte en eikekvist og den ble til gull. Han berørte en stein og det samme skjedde. Så snart han kom hjem beordret han lykkelig sine tjenere til dekke til et gilde. Til sin forskrekkelse oppdaget han at hans brød, kjøtt, vin og datter ble forvandlet til gull straks han kom borti det.

Oppskaket strebet Midas for å få fjernet sin nye makt. Han bønnfalt Dionysos om å redde ham fra sult. Guden hørte ham og ba ham vaske seg i elven [[Paktolos]] ved byen [[Sardis]]. Midas dro av sted for å gjøre så, og da han stakk hendene i vannet gikk makten over til det og elvesanden ble forvandlet til gull. Dette er en [[etiologi]]sk myte som forklarer hvorfor sanden i Paktolos er så rik på gull.
[[Fil:Death Pentheus Louvre G445.jpg|thumb|350px|Pentheus revet i filler av Agave og Ino. Attisk rødfigur på ''lekanis'' (deksel på kosmetikkbolle), ca. 450-425 f.Kr. [[Louvre]].]]
==== Pentheus ====
[[Evripides]] skrev en tragedie om Dionysos' destruktive vesen i ''[[Bakkantinnene]]''. Ettersom Euripides skrev dette dramaet mens han var ved [[hoff]]et til kong [[Arkelaus I av Makedonia|Arkelaus]] av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], har en del forskere tenkt at Dionysos-kulten var mislikt i Makedonia, men populær i Athen.

I stykket drar Dionysos tilbake til sitt fødested i [[Theben (Hellas)|Theben]] styrt av hans fetter [[Pentheus]]. Dionysos ønsker [[hevn]] over Pentheus og kvinnene i Theben (hans tanter [[Agave (mythologi)|Agave]], [[Ino]] og [[Autonoë]]) for at de ikke trodde på hans mor Semeles påstand om at hun var gravid med selveste Zevs, og for at de fornektet hans guddommelighet (og derfor heller ikke dyrket ham). Gradvis driver Dionysos Pentheus til galskap, lurer ham ut i skogene ved fjellet [[Kithairon]], og overtaler ham til å spionere på mænadene som geråder i raseri da de tar Pentheus i å spionere på seg, og river ham i småbiter. Den ene mænaden er Agave, hans mor, som rev hans lemmer av ham mens han sårt ba for sitt liv. Som straff for dette forvises kvinnene fra Theben.
[[Fil:Roman head of Dionysos (Prado E-70) 01.jpg|thumb|Den skjeggete Dionysos, romersk skulptur, ca. 75 e.Kr.]]
==== Lykurgos ====
Da kong [[Lykurg]]os av [[Trakia]] hørte at Dionysos var kommet til hans kongedømme, fikk han alle tilhengerne av guden fengslet. Dionysos flyktet og søkte tilflukt sammen med nymfen [[Thetis]], og sendte deretter en tørke som fikk folket til å gå til opprør. Dionysos gjorde deretter kong Lykurgos sinnssyk, fikk ham til å hogge sin egen sønn i småbiter med en øks i den tro at sønnen var en klynge med [[eføy]], noe som var Dionysos' hellige plante. Et orakel hevdet deretter at landet ville forbli tørt og goldt så lenge som kongen var i live. Folket fikk Lykurgos deretter drept og Dionysos fjernet deretter forbannelsen over landet.

Denne fortellingen er fortalt i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' 6.136-7. I en alternativ versjon, tidvis vist i kunsten, forsøker Lykurgos å drepe Ambrosia, en tilhenger av Dionysos, som ble forvandlet til en vinranke som tvinnet seg om den rasende kongen og til sist kvalte ham til døde.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pe_mla/t/the_lycurgus_cup.aspx British Museum]: [[Lykurg]]os-koppen.</ref>

==== Prosymnos ====
En velkjent fortelling er om hans nedstigning til [[Hades]] for å redde sin mor Semele, som han deretter plasserte blant stjernene.<ref>[[Hyginus]]: ''Astronomy'' 2.5.</ref> Han gjorde nedstigningen fra etter sigende bunnløs dam ved kysten av [[Argolida]] i nærheten av det forhistoriske stedet [[Lerna]]. Han ble ledet av [[Prosymnos]] som krevde som belønning å bli Dionysos' elsker. Prosymnos døde før det skjedde, men for å tilfredsstille dennes skygge, formet Dionysos en [[fallos]] fra en oliventre og satte den på Prosymnos' grav.<ref>[[Klemens av Alexandria]]: ''Protreptikos,'' II-30 3-5</ref> Denne fortellingen er bevart i sin helhet i [[Kristendom|kristne]] kilder hvis mål var å bringe diskreditere og føre vanry på [[Hedendom|hedensk]] mytologi. Det synes å ha tjent som en forklaring på de hemmelige objekter som ble avslørt i [[de dionysiske mysterier]].<ref>[[Arnobius]]: ''Against the Gentiles'' 5.28 (Dalby 2005, ss. 108–117)</ref>

==== Ampelos ====
En annen myte i henhold til [[Nonnos]] involverer [[Ampelos]], en [[satyr]]. Som forutsett av Dionysos, ble ungdommen drept i en ulykke da han forsøkte å ri på en okse som var blitt rasende av stikket gudinnen [[Atë|Ate]]s [[klegg]]. [[Moirer|Skjebenene]] bevilget Ampelos et andre liv som vinranker og fra disse presset Dionysos den første vinen.<ref>Nonnos: ''Dionysiaca'' (X.175-430; XI; XII.1-117); (Dalby 2005, ss. 55–62).</ref>

==== Chiron ====
Den unge Dionysos skal også ha vært en av de mange berømte elevene til [[kentaur]]en [[Kheiron]]. I henhold til [[Ptolemaios Chennos]] ble «Dionysos elsket av Kheiron, fra hvem han lærte sanger og danser, de bakkiske ritualene og innvielser.»<ref>Photius: ''Library;'' "Ptolemy Chennus, New History"</ref>

==== Mindre myter ====
[[Fil:Titian Bacchus and Ariadne.jpg|thumb|''Bacchus og Ariadne'', maleri ved [[Tiziano Vecellio|Tiziano]], ved [[National Gallery]] i London.]]

Da [[Hefaistos]] bant fast [[Hera]] til en magisk stol, fikk Dionysos drukket ham full og fikk ført Hera tilbake til Olympos.

En tredje nedstigning til Hades ble funnet på av [[Aristofanes]] i hans komedie ''Froskene''. Dionysos, som beskytter av dramafestivalen i Athen, ''Dionysia'', ønsket å føre tilbake til livet en av de store gresk dramatikerne. Etter skuespillkonkurransen er [[Aiskhylos]] den som er valg framfor [[Evripides]].

Da [[Theseus]] forlot [[Ariadne]] sovende på Naxos, fant Dionysos henne og lå med henne. Hun fødte ham en sønn ved navn [[Oinopion]], men han begikk selvmord eller ble drept av Theseus. I en del varianter får han hennes krone plassert på himmelen som stjernebildet ''Corona'' ([[Den nordlige krone]]); i hans andre nedstigning til [[Hades]] fører han henne tilbake til gudene på [[Olympos]]. En annen, ulik redegjørelse hevder at Dionysos beordret Theseus til å forlate Ariadne på øya Naxos etter at han hadde sett Theseus fraktet henne på et skip og Dionysos besluttet at han selv ville ha henne.

[[Psalacantha]], en nymfe fra Ikaria, klarte ikke å vinne kjærligheten til Dionysos da han isteden elsket Ariadne, og ble deretter forvandlet til en plante.

Kallirhoe var en kvinne fra [[Kalydon]] i [[Aitolia]] som hånte [[Coresos]], en prest av Dionysos. Han truet derfor å gjøre alle kvinner i Kalydon sinnssyke. Presten ble beordret til å ofre Kallirhoe, men han drepte seg selv isteden. Kallirhoe kastet seg i en brønn som senere ble oppkalt etter henne.

[[Acis og Galatea (mythologi)|Acis]], en ungdom fra [[Sicilia]], har blitt hevdet å ha vært en sønn av Dionysos, men [[Ovid]] i hans ''[[Metamorfoser]]'' slo fast at han var sønn av [[Faunus]], noe som er mytologisk beslektet.
[[Fil:Sarcophage romain capitole5.jpg|thumb|Romersk [[sarkofag]] med dionysisk opptog, [[Kapitolmuseene]] i [[Roma]].]]