Redigerer Dieter Wisliceny (avsnitt)

==Rettsoppgjør==
{{sitat|[Ifølge nazistene] styres verden av gode og onde krefter. Ifølge dette synet er ondskapen iboende hos jødene. Denne forestillingsverdenen er helt uforståelig i et logisk eller rasjonelt perspektiv [fordi] det er en form for religiøsitet som fører til sekterisme. Millioner av mennesker trodde disse tingene noe som bare kan sammenlignes med lignende fenomener fra middelalderen som heksemanien (''Hexenwahn'').|align=right|Dieter Wisliceny, i Bratislava, 1946<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘The Holocaust’ – Do We Agree What We Are Talking About?|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2014.11439098|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2014.11439098|dato=2014-06-01|forfattere=|fornavn=Dan|etternavn=Michman|via=|serie=1-2|bind=20|hefte=|sider=117–128|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19|sitat=SS-man Dieter Wisliceny, one of Adolf Eichmann’s aides, explained in 1946 in a most revealing testimony that in Nazism’s view,...the world is directed by forces of good and evil. According to this view, the principle of evil was embodied in the Jews …This world of images is totally incomprehensible in logical or rational terms [because] it is a form of religiosity that leads to sectarianism. Millions of people believed these things …something that can be compared only to similar phenomena from the Middle Ages, such as the mania of witches (Hexenwahn)}}</ref>}}

[[File:Bundesarchiv Bild 192-029, KZ Mauthausen, Himmler, Kaltenbrunner, Ziereis (cropped2).jpg|thumb|Wislicenys vitnemål i Nürnberg pekte ut Kaltenbrunner (til venstre) som den av de tiltalte med størst ansvar for holocaust. Himmler (med briller) hadde tatt sitt eget liv.]]

Wisliceny var rett etter krigen den viktigste kilden til opplysninger om Eichmanns liv. I Nürnberg 3. januar 1946 fortalte Wisliceny at Eichmann hadde en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av holocaust, to dager senere flyktet Eichmann fra interneringsleiren i [[Oberdachstätten]]. Til Wisliceny skal Eichmann ha sagt at han (Eichmann) ville gå i graven med et smil fordi tanken på at han hadde fem millioner liv på samvittigheten var svært tilfredsstillende.<ref name="Wistrich" /> [[Hermann Göring]] repliserte da: «Denne Wisliceny er en liten gris som ser stor ut bare fordi Eichmann ikke er her.»<ref>Golsan, R. J., & Misemer, S. (Eds.). (2017). ''The Trial That Never Ends: Hannah Arendt's' Eichmann in Jerusalem'in Retrospect.'' University of Toronto Press.</ref> Etter krigen uttalte Wisliceny at Eichmann var en stor feiging som ikke våget å gjøre noe uten klarsignal fra gestapo-sjef [[Heinrich Müller]] og [[Ernst Kaltenbrunner]]. I Nürnberg bekreftet Wisliceny at Eichmann var i live. Ifølge [[Hannah Arendt]]s bok ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' forberedte Wisliceny i god tid et alibi på bekostning av Eichmann.<ref name="Arendt" /><ref name="Pearlman">{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = }}</ref>

Ved rettsoppgjøret i Nürnberg etter andre verdenskrig vitnet Wisliceny om at Himmler tre måneder etter Wannsee-konferansen ga en direkte, entydig og skriftlig ordre til Eichmann. Ordren som Eichmann skal ha vist til Wisliceny er siden ikke funnet.<ref name="Poliakov" />  Wisliceny fortalte at Eichmann hadde vist ham en skriftlig ordre om å utrydde jødene, ordren kom fra Hitler og hadde Himmlers signatur. Wisliceny var den eneste som vitnet om at det fantes en skriftlig ordre. Wisliceny bekreftet at Heydrich ledet RSHA til sin død hvorpå [[Ernst Kaltenbrunner]] overtok ledelsen. Wisliceny pekte med dette ut Kaltenbrunner som av de tiltalte med største ansvar for holocaust.<ref name="Turley">Turley, M. (2008). ''From Nuremberg to Nineveh''. Lulu. com.</ref>

Wisliceny ga i amerikansk varetekt en utførlig beskrivelse av sitt 10 år lange samarbeid med Eichmann. Wisliceny argumenterte med at Eichmann var i live og at Eichmann var for feig til å ta sitt eget liv slik Eichmann skal ha snakket om mot slutten av krigen. Wisliceny skisserte selv en plan for å oppspore Eichmann blant annet ville han selv stå spissen for en gjennomsøkning av alle krigsfangeleirer for å finne Eichmanns medarbeidere. Dernest ville Wisliceny lete opp Veronika Eichmann som han var sikker på visste hvor ektemannen hadde gjemt seg. Ledende agenter i Haganah forhørte Wisliceny i Bratislava om Eichmann og Wisliceny sa blant annet: «Hvorfor skal jeg henges alene? Eichmann burde henge ved siden av meg.» Wisliceny ble hengt i Bratislava i 1948 og skrev i et brev før henrettelsen: «Jeg er overbevist om at Eichmann er i live og holder seg skjult i Østerrike.»{{Sfn|Reynolds|1961|p=40-41}} Journalisten Moshe Pearlman møtte Wisliceny i fengsel i Bratislava i 1946.<ref name="Pearlman"/> [[Jacob Robinson]] og Institute for Jewish Affairs (IJA) forsynte Jacksons stab med dokumentasjon samt juridiske utredninger, statistiske analyser og bakgrunnsinformasjon som forberedelse til rettssaken. I november 1945 reiste Robinson til Nürnberg for å forsyne Jackson med mer materiale som dokumenterte antall drepte jøder og arbeidet med forberedelse av det som ble kalt «jødeforfølgelsen» i tiltalen. Robinson bisto i november 1945 aktoratet i forbindelse med forhøret av Dieter Wisliceny som var en av [[Adolf Eichmann]]s medarbeidere.<ref name="Omry" /><ref name="Marrus" /><ref name="Bush" /><ref name="Aronson" />

I Nürnberg fortalte han retten at omkring {{formatnum:66000}} var deportert fra Slovakia, omkring {{formatnum:64000}} fra Hellas og en halv million fra Ungarn. Fra [[Zagreb]] kjent han til at 3000 var deportert og fra Bulgaria 8000. Han fortalte at Eichmann anslo det totale antall drepte til 5 millioner, mens han selv anslo minst 4 millioner jøder.<ref name="Pearlman" />{{rp|32}}
[[Fil:Adolf Eichmann at Trial1961.jpg|thumb|Wisliceny var [[Adolf Eichmann]]s venn og de arbeidet nært sammen under naziregimet. Foto fra [[Rettssaken mot Adolf Eichmann|saken mot Eichmann]] i Jerusalem 1961 der Wislicenys vitnemål fra 1946 ble gjengitt.{{byline|Israel Government Press Office}}]]
Wislicenys utførlige beretning ved rettsoppgjøret kan ha vært et forsøk på å skyve ansvar over på systemet og på sine tidligere kamerater.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = 229}}</ref> Han var svært hjelpsom overfor de som jaktet på Eichmann, kanskje for skape formildende omstendigheter for seg selv.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Morderne iblant oss | isbn = 8202125340 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120820003 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Friedman, Towiah | utgivelsesår = 1961 | tittel = Men Eichmann var ikke død | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004054 | side = 189}}</ref>

{{sitat|Fra Wislicenys vitnemål i Nürnberg 3. januar 1946 (eksaminasjon ved av aktor oberstløytnant Brookhart):<ref name="Pearlman" />{{rp|20}}<ref name="Bazyler">Bazyler, M. (2016). The Holocaust at Nuremberg: what the record reveals. ''Loyola of Los Angeles International and
Comparative Law Review,'' 39, 35.</ref>{{efn|Oversatt fra engelsk gjengivelse:<ref name="Bazyler" /><br>
BROOKHART: Was any question asked by you as to the meaning of the words “final solution” as used in the order? 
WISLICENY: Eichmann went on to explain to me what was meant by this. He said that the planned biological annihilation of the Jewish race in the Eastern Territories was disguised by concept and wording “final solution.”
BROOKHART: Did you make any comment to Eichmann about his authority?
WISLICENY: Yes. It was perfectly clear to me that this order spelled death to millions of people. I said to Eichmann, “God grant that our enemies never have the opportunity of doing the same to the German people,” in reply to which Eichmann told me not to be sentimental; it was an order of the Führer’s and would have to be carried out.
BROOKHART: Do you know whether that order continued in force and under the operation of Eichmann’s department?
WISLICENY: Yes.
BROOKHART: How long?
WISLICENY: This order was in force until October 1944. At that time Himmler gave a counter order which forbade the annihilation of the Jews.
}}<br>
Brookhart: Hva hendte med rundt regnet 35.000 medlemmene av familiene til de jødiske arbeidere som også ble sendt til Polen?<br>
Wisliceny: De ble behandlet i samsvar med den ordre som Eichmann viste meg i august 1942. En del av dem fikk beholde livet hvis de var i stand til å arbeide. De andre ble drept.<br>
Brookhart: Hvordan vet De dette?<br>
Wisliceny: Eichmann fortalte det, og naturligvis også [Rudolf] Höss under samtaler i Ungarn.<br>
Brookhart: Hvor stor del av denne gruppe beholdt livet?<br>
Wisliceny: Höss oppgav den gang i en samtale med Eichmann, som jeg hørte, prosenttallet på overlevende jøder som var blitt satt i arbeid, til omtrent 25-30.<br>
(…)
Brookhart: Stilte du noen spørsmål om betydningen av ordene «endelig løsning» som brukt i ordren?<br>
Wisliceny: Eichmann fortsatte med å forklare meg hva som var ment med dette. Han sa at den planlagte biologiske utslettelsen av den jødiske rasen i de østlige territoriene var forkledd av begrepet og betegnelsen «endelig løsning».<br>
Brookhart: Spurte du Eichmann om hvilken myndighet han hadde?<br>
Wisliceny: Ja. Det var helt klart for meg at denne ordren betydde død for millioner av mennesker. Jeg sa til Eichmann, «Gud forby at fiendene våre aldri har muligheten til å gjøre det samme med det tyske folket», som svar ba Eichmann meg om ikke å være sentimental; det var en ordre fra der Führer og måtte utføres.<br>
Brookhart: Vet du om den ordren fortsatt gjaldt og iverksatt av Eichmanns avdeling?<br>
Wisliceny: Ja.<br>
Brookhart: Hvor lenge?<br>
Wisliceny: Denne ordren var i kraft fram til oktober 1944. På den tiden ga Himmler en kontraordre som forbød utslettelse av jødene.<br>
}}