Redigerer Diadokenes krig (avsnitt)

== Diadokenes fjerde krig, 308–301 f.Kr. ==
[[Fil:Diadochen1.png|thumb|right|400px|

Diadokenes kongedømmer etter slaget ved Ipsos, ca 301 f.Kr.
{{legend|#787CAD|Kongedømmet til [[Ptolemaios I Soter]]}}
{{legend|#50A249|Kongedømmet til [[Kassandros]]}}
{{legend|#C38833|Kongedømmet til [[Lysimakhos]]}}
{{legend|#C3B933|Kongedømmet til [[Selevkos I Nikator]]}}
{{legend|#AF3662|[[Epirus]]}}
Andre:
{{legend|#A361BD|[[Kartago]]}}
{{legend|#70A9BE|[[Den romerske republikk]]}}
{{legend|#85AB54|Greske kolonier}}
]]
Krigen brøt snart ut igjen. Ptolemaios I Soter hadde utvidet sin makt til [[Egeerhavet]] og til [[Kypros]], mens [[Selevkos I Nikator]] dro rundt i øst for å samle sin kontroll over de store østlige delene av riket. Antigonos I Monofthalmos fortsatte krigen ved å sende sin sønn [[Demetrios I Poliorketes]] til Hellas for å ta kontrollen der. I 307 underla han seg Athen og forviste [[Demetrios fra Faleron]], Kassandros guvernør, og utropte at Athen var blitt fri igjen. Deretter vendte han sin oppmerksomhet mot Ptolemaios, invaderte [[Kypros]] og beseiret den egyptiske flåten i [[Slaget ved Salamis (306 f.Kr.)|slaget ved Salamis]]. I kjølvannet av denne seieren tok både Antigonos og Demetrios kronen, og de ble kort tid etter fulgt av Ptolemaios, Selevkos, Lysimakhos og til sist også av Kassandros, som hver av dem hevdet å være konge av Aleksanders rike.

I 306 f.Kr. forsøkte Antigonos å invadere Egypt, men uvær forhindret Demetrios flåte fra å skaffe ham forskninger og han ble tvunget til å vende om. På dette tidspunktet var både Kassandros og Ptolemaios svekket, og Selevkos okkuperte fortsatt i øst. Antigonos og Demetrios vendte deres oppmerksomhet mot [[Rhodos]] som ble beleiret av Demetrios' tropper i 305 f.Kr., men øya fikk støtte og forskninger fra Ptolemaios, Lysimakhos og Kassandros. Til sist inngikk folket på øya et kompromiss med Demetrios – de ville støtte Antigonos og Demetrios mot alle deres fiender, unntatt mot Ptolemaios i Egypt. Det var grunnet hans rolle i å beskytte Rhodos at Ptolemaios tok epitet ''Sotor'' («Frelseren»), men seieren tilhørte til sist Demetrios, og den ga ham frie hender til å angripe Kassandros i Hellas. Demetrios vendte tilbake til det greske fastlandet, beseiret Kassandros og dannet et nytt hellenistisk forbund, med seg selv som øverste hærfører, for å forsvare de greske byene mot alle fiender, i særdeleshet Kassandros.

Stilt overfor disse katastrofene søkte Kassandros om fredsavtale, men Antigonos avviste ham og Demetrios invaderte [[Thessalia]] hvor han og Kassandros møtte hverandre på nytt i stridigheter som dog ikke ble avgjørende. Men nå kalte Kassandros inn støtte fra alle sine allierte, og Antolia ble invadert av Lysimakhos, noe som tvang Demetrios til å forlate [[Thessalia]] og sende sine hærer til Anatolia for å gi støtte til sin far. Med støtte fra Kassandros tok Lysimakhos det meste av vestlige Anatolia, men ble snart, i 301 f.Kr., isolert av Antigonos og Demetrios i nærheten av Ipsos i [[Frygia]]. Her kom den avgjørende innblandingen fra Selevkos I Nikator som kom i tide for å redde Lysimakhos fra katastrofe og knuste fullstendig Antigonos i [[slaget ved Ipsos]]. Antigonos ble drept i kampene, og Demetrios flyktet tilbake til Hellas for å forsøke å bevare levningene av sitt herredømme der. Lysimakhos og Selevkos delte opp Antigonos' besittelser i Anatolia seg imellom. Lysimakhos fikk vestlige Anatolia, og Selevkos tok resten, unntatt [[Kilikia]] og [[Lykia]] som gikk til Kassandros' bror [[Pleistarchos (Antipatros)|Pleistarchos]].