Redigerer Diabetes insipidus (avsnitt)

== Diagnose ==
Å skille DI fra andre årsaker til overflødig vannlating, [[blodsukker]]-nivå, [[Hydrogenkarbonat|bicarbonate]]-nivåer, og [[kalsium]]-nivåene trenger å bli testet. Måling av blod-[[elektrolytt]] kan avsløre et høyt [[natrium]]-nivå (hypernatremia på grunn av [[dehydrering]] som utvikles). Urinanalyse viser en fortynnet urin med en lav egenvekt. Urinosmolaritet og elektrolyttnivå er vanligvis lave.

En væskedeprivasjon test er en annen måte å skille DI fra andre årsaker til overdreven vannlating. Hvis det ikke er  endring i væsketap, kan desmopressin  avgjøre om DI er forårsaket av:

# en feil i ADH produksjon
# en feil i nyrenes reaksjon på ADH

Denne testen måler endringer i kroppsvekt, urinlating, og urinens sammensetning når væsker er holdt tilbake for å gi dehydrering. Kroppens normale reaksjon på dehydrering er å spare vann ved å konsentrere urinen. Personer med DI vil fortsette å urinere store mengder fortynnet urin på tross av mangel på drikke. I [[Psykogen polydipsi|primær polydipsia]], bør urinosmolalittet øke og stabilisere seg på over 280 mOsm/kg med redusert veskeinntak, mens en stabilisering på et lavere nivå indikerer diabetes insipidus.<ref name="agabegi2nd" /> Stabilisering i denne testen betyr, mer spesifikt, at økningen i urinosmolaliteten er mindre enn 30 Osm/kg per time i minst tre timer.<ref name="agabegi2nd">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/stepuptomedicine0000agab|tittel=Step-Up to Medicine (Step-Up Series)|etternavn=Elizabeth D Agabegi|etternavn2=Agabegi, Steven S.|utgiver=Lippincott Williams & Wilkins|isbn=978-0-7817-7153-5|utgivelsessted=Hagerstwon, MD}}</ref> Noen ganger er måling av blodnivåer av ADH mot slutten av denne testen også nødvendig.<ref name="agabegi2nd" />