Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

== Romas legendariske konger ==
=== Romulus' kongedømme ===

[[Fil:RomaPalatinoRestiVersoCircoMassimoRicomposta.jpg|thumb|300px|Ruiner på Palatinerhøyden hvor Romas legendariske grunnlegger anla byen.]]
[[Romulus]] var ikke bare Romas første konge, men også byens grunnlegger. I år 753 f.Kr. begynte Romulus å bygge byen på [[Palatinerhøyden]]. Etter at Roma var grunnlagt inviterte han kriminelle, bortrømte slaver, flyktninger og andre uønsket og brysomme mennesker ved å tilby dem [[asyl]]. På dette viset befolket han fem av Romas syv høyder. 

For å skaffe kvinner og hustruer til sine beboere inviterte han nabostammen [[sabinere]] til en festival hvor han stjal stammens kvinner og førte dem tilbake til Roma, og kvinnerovet blir husket som ''[[Rovet av sabinerkvinnene]]''. Etter en påfølgende krig med sabinerne kunne Romulus føre de to stammene, sabinerne og romerne, inn under en hersker.

[[Fil:The Rape of the Sabine Women.jpg|thumb|left|Rovet av sabinerkvinnene (maleri av [[Nicolas Poussin]])]]
Romulus oppdelte folket i Roma mellom de som var krigere og de som ikke var det. Krigerne ble romernes [[Romersk legion|legion]]er bestående av 6000 infanterister og 600 kavalerister. De øvrige ble byens borgere og ut av disse valgte Romulus 100 av de mest edle menn til å tjenestegjøre som [[senator]]er i en rådgivende forsamling for kongen, [[det romerske senatet]]. Disse mennene kalte han for [[patrisier]]e og deres etterkommere skulle ble [[Den romerske republikk|republikkens]] adel og elite. Med unionen mellom romerne og sabinerne la Romulus ytterligere 100 medlemmer til senatet. 

Også under Romulus' regime ble Comitia Curiata opprettet. Til å danne grunnlaget for denne forsamlingen delte Romulus folket i Roma inn i tre stammer: en for romerne, en andre for sabinerne og en tredje for alle andre. Hver stamme valgte ti representanter, kjent som ''curiæ'', til å danne en valgstemme. Romulus ville deretter sammenkalle Comitia Curiata og legge fram forslag fra enten ham selv eller senatet for denne forsamlingens bekreftelse. Alle forslag som passerte var enten enstemmig vedtatt eller enstemmig avslått da flertallet av Comitia Curiata ble betraktet som meningen til hele Comitia Curiata.

Etter 38 år som konge av Roma hadde Romulus kjempet i flere suksessfulle kriger, utvidet Romas kontroll over hele [[Latium]] og mange omliggende området. Romulus instituerte også augur som en del av den romerske religionen. Romulus ville bli husket som tidlige Romas største erobrer og som en av de menn med mest ''[[pietas]]'' (en romersk dyd) i Romas historie. Etter at han døde 54 år gammel ble han helliggjort som krigsguden [[Quirinus]] og tjenestegjorde ikke bare som en av Romas tre hovedguder, men også som den guddommelige legemliggjøringen av Roma selv.

=== Numa Pompilius’ kongedømme ===
[[Fil:As janus rostrum okretu ciach.jpg|thumb|Numa Pompilius bygget tempelet for den tohodete guden Janus i Roma, men dørene til tempelet var aldri åpne for Numa gikk aldri til krig.]]
I Henhold til ''Romas tidlige historie'' av [[Titus Livius]] fikk Numa Pompilius først omdømme som en rettferdighetens mann, og etter Romulus' merkelige og mystiske død gikk kongedømmet til ham. En annen grunn var at han var fra den [[sabinere]]s stamme, kanskje som godtgjørelse for den gamle forbrytelse, ble han utpekt som konge.

Selv om han først var uvillig å tjenestegjøre som konge ble han overtalt av sin far som en tjeneste for gudene. Feiret for sin naturlige visdom ble Numas kongedømme preget av fred og vekst.

Numa reformerte [[den romerske kalender]] ved å justere den i henhold til ''solar'' og ''lunar'', det vil si [[siderisk år]], foruten også å legge til månedene [[januar]] og [[februar]] for å føre det totale antallet måneder opp i tolv. Numa stiftet flere av Romas religiøse ritualer, blant annet ''[[Salii]]'' og ''[[Flamen|flamen maioris]]'' for å tjene som yppersteprest til [[Quirinus]], ''[[Flamen Quirinalis]]''. Numa organiserte området i og rundt Roma i distrikter for lettere håndtering. Han er også gitt æren for organiseringen av Romas første [[Laug|yrkeslauger]].

Han er husket som den mest religiøse av kongene, mer enn selveste Romulus, og i løpet av hans regime introduserte han flamens, Romas jomfruerlige [[Vestalinnene|vestalinner]], [[pontiff]] og [[pontifikalkollegiet]]. I løpet av hans administrasjon ble templene for [[Vesta (gudinne)|Vesta]] og [[Janus (mytologi)|Janus]] reist. Og i samme tid ble det sagt at [[Jupiter (gud)|Jupiter]]s skjold falt fra himmelen med Romas skjebne skrevet på den. Numa ga ordre om at elleve kopier av skjoldet skulle skapes og disse skjoldene ble Romas helligdommer.

Som fredselskende og vennlig mann plantet Numa tanker om ydmykhet og rettferdighet i romernes sinnelag. Dørene til Janustempelet var aldri åpne en eneste dag da Numa aldri gikk til krig i løpet av sitt fire tiårs lange regime. Han regjerte i 41 år som konge, og døde en naturlig og fredfylt død.

=== Tullus Hostilius’ kongedømme ===
[[Fil:Seven Hills of Rome.svg|thumb|Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene.]]
[[Tullus Hostilius]] lignet på Romulus i henhold til krig og minst mulig på Numa i henhold til å respektere gudene. Tullus gikk til krig mot [[Alba Longa]], [[Fidenæ]], og [[Veii]], og skaffet således Roma større landområder og makt. I løpet av Tullus' regime ble byen Alba Longa fullstendig ødelagt og han fikk gjort hele befolkningen til [[slave]]r og fraktet til Roma.

Tullus ønsket krig så mye at han gikk i gang med en ny krig mot sabinerne. Med Tullus mistet romerne ønsket for fred og Tullus kjempet så mange kriger at han fullstendig overså å dyrke gudene. Legenden vil ha det til at på grunn av dette kom en [[pest]] til byen og selv Tullus ble smittet. Da Tullus påkalte Jupiter og bønnfalt om hjelp svarte Jupiter med et [[lyn]]et som brente kongen til døde og hans hus til aske.

Til tross for hans krigsnatur lot Tullus Hostilius velge og representere en tredje gruppe med mennesker i Romas patrisiske klasse av de som hadde kommet som flyktninger til Roma. Han konstruerte også et nytt hjem for senatet, ''Curia'', som sto i over 500 år etter hans død. Hans regime varte i 31 år.

=== Ancus Marcius’ regime ===
Etter Tullus’ mystiske død valgte romerne en fredfull og religiøs konge i hans sted. Kongen de valgte var Numas barnebarn, [[Ancus Marcius]]. Ganske lik sin bestefar gjorde Ancus lite for å utvide Romas grenser og gikk en gang til krig da hans områder trengte forsvar. Han bygde Romas første fengsel på [[Kapitolhøyden]].

I løpet av hans regime ble høyden Janiculum på venstrebredden befestet for å beskytte Roma og han bygde den første brua over [[Tiber]]. Han grunnla også Romas havn [[Ostia]] ved [[Tyrrenhavet]] og bygget Romas første saltminer. I løpet av hans tid økte Romas størrelse da Ancus med hell brukte diplomati for med fredfylte midler å få mindre nabobyer til å gå i allianse med Roma. Ved denne metoden fullførte han erobringen av latinerne og omplasserte dem på [[Aventinerhøyden]], og dannet således romernes [[Plebeier|plebeierklasse]].

Ancus Marcius døde en naturlig død som hans bestefar før ham etter 25 år som konge, og ble husket som en av Romas største [[pontiff]]er.

=== Tarquinius Priscus’ kongedømme ===
[[Fil:040227 tevere16CloacaMaxima.jpg|thumb|Avløpet på Cloaca Maxima slik det ser ut i dag.]][[Tarquinius Priscus]] var ikke bare Romas femte konge, men også den første som var [[Etruskerne|etrusker]] av fødsel (skjønt av [[Antikkens Hellas|gresk avstamming]]). Etter å ha emigrert til Roma fikk han gunst hos Ancus som senere adopterte ham som sin sønn. Etter at han var blitt konge erklærte Tarquinius krig mot sabinerne og etruskerne, noe som doblet Romas størrelse og skaffet byen store rikdommer.

En av hans første reformer var å legge til 100 nye medlemmer til senatet fra de erobrede etruskiske stammene, noe som førte antallet senatorer opp til 300. Han brukte Romas rikdommer fra erobringene til å bygge store monumenter for Roma. Blant disse var Romas kloakkanlegg, [[Cloaca Maxima]], som han brukte for drenere en sumplignende område mellom [[Romas syv høyder]]. I den tidligere sumpen begynte han arbeidet med hva som skulle bli [[Forum Romanum]]. Han begynte også grunnleggelsen av de romerske lekene.

Det mest berømte av hans store byggeprosjekter var [[Circus Maximus]], en veldig stadium som ble benyttet til hesteveddeløp og som til langt opp mot moderne tid var den største stadium i verden. Han fulgte opp denne med å begynne byggingen av et tempelfestning for guden Jupiter på Kapitolhøyden, men ble drept etter 38 år som konge før bygningen var ferdig. Morderne var tilhengere av sønnene til Ancus Marcius. Hans regime er best husket for å introdusere de romerske symbolet for de militære og sivile kontorer foruten å innføre [[romersk triumf]], den første romer som feiret denne.

=== Servius Tullius' kongedømme ===
[[Fil:Las cuatro regiones de Roma.gif|thumb|right|Byen under de fire regioner, tilsvarer løslig byens grenser under de senere kongedømmer. Inndelingen er tradisjonelt, skønt sannsynligvis ukorrekt, tilskrevet regimet til Servius Tullius.]]
Etter at Priscus døde, etterfulgte hans svigersønn [[Servius Tullius]] ham på tronen, den andre kongen av etruskerherkomst som hersket i Roma. Som sin svigerfar før ham, førte Servius suksessrike kriger mot etruskerne. Han skal ha brukt skattene fra kampanjene til å bygge de første murene som helt omsluttet de syv høydene i Roma, [[Pomerium]], men denne bymuren er nok reist langt senere, etter gallernes erobring og ødeleggelse av det ubefestede Roma ca. 390 f.Kr. Han reformerte også den romerske hær.

Han var kjent for å innføre en ny grunnlov for romerne og utviklet videre borgerklassen. Han gjennomførte verdens første [[folketelling]] som delte folket i Roma inn i fem økonomiske klasser og dannet [[romerske forsamlinger|Comitia Centuriata]]. Han brukte også folketellingen til å dele folket i Roma inn i fire bystammer som var basert på hvor de bodde i byen og etablerte [[romerske forsamlinger|Comitia Tributa]]. Hans styre får også kreditt for å ha bygget tempelet til [[Diana (guddinne)|Diana]] på [[Aventinhøyden]].

Servius sine reformer førte en betydelig endring i det romerske liv: Stemmeretten ble nå basert på økonomi, noe som overførte mye av makten over i hendene til den romerske elite. Men etter som tiden gikk, favoriserte Servius i stor grad de fattigste folkene for å skaffe seg fordeler fra plebeierne. Hans lovgivning var svært mislikt blant patrisierne. Tullius styre i 44 år tok slutt etter at han ble myrdet i en konspirasjon ledet av hans egen datter Tullia og hennes ektemann [[Tarquinius Superbus]].

=== Tarquinius Superbus' kongedømme ===
Den syvende og siste kongen i Roma var [[Tarquinius Superbus]]. Tarquinius var sønn av Priscus og svigersønn av Servius og var også av etruskisk herkomst. Det var under hans styre at etruskerne nådde toppen av sin makt. I motsetning til kongene før ham, brukte han vold, mord og [[terror]] for å opprettholde kontrollen over Roma. Han forkastet mange av de tidligere grunnlovsreformene som hans forgjengere hadde utført. Den eneste positive tingen han gjorde for Roma var å fullføre Jupiter-tempelet som hans far Priscus hadde startet på.

Tarquinius fjernet og ødela alle sabinetemplene og alterne fra den [[Tarpeiske klippe]]. Folket i Roma ble rasende. Folket ville ikke lenger tolerere hans tyranniske styre da han tillot voldtekten av [[Lucretia]], en romersk patrisier, utført av hans egen sønn. Lucretias slektning, [[Lucius Junius Brutus]], forgjengeren til [[Marcus Brutus]], sammenkalte senatet og fikk Tarquinius og monarkiet utvist fra Roma i [[510 f.Kr.]].

Etter at Tarquinius ble utvist, stemte senatet for å aldri igjen tillate styret til en konge og reformerte Roma til [[den romerske republikk|republikansk styre]] i [[509 f.Kr.]]. Lucius Junius Brutus og Lucius Tarquinius Collatinus, et medlem av Tarquin-familien og Lucretias enkemann, ble de første [[romersk konsul|konsul]]ene i Romas nye styre. Denne nye styreformen skulle lede romerne til å erobre mesteparten av [[Middelhavet|middelhavsverdenen]] og ville overleve i de neste fem hundre årene inntil [[Julius Cæsar]] og [[Augustus|Cæsar Augustus]].