Redigerer Det portugisiske imperiet (avsnitt)

==Portugisisk Afrika og de oversjøiske provinsene (1822-1961)==
[[Fil:Gungunhana esposas lisboa 1896.jpg|thumb|Den mosambikiske kongen [[Gungunhana]] gjorde opprør og ble sendt i [[eksil]]. Her sammen med konene sine, som også ble sendt i eksil, i 1899.]]

Da den europeiske [[kolonialisme]]n hadde sin glanstid på [[1800-tallet]], hadde Portugal mistet territoriet sitt i [[Sør-Amerika]] og nesten alle i Asia. I denne perioden fokuserte den portugisiske kolonimakten på å ekspandere utpostene i Afrika. Målet var å gjøre dem om til større landenheter slik at de kunne stå imot de andre europeiske kolonimaktene. De portugisiske territoriene ble da det som i dag tilsvarer [[Kapp Verde]], [[São Tomé og Príncipe]], [[Angola]] og [[Mosambik]].

Portugal utforsket innlandsområdene i [[Angola]] og [[Mosambik]], og oppdagere som [[Hermenegildo Capelo]] og [[Roberto Ivens]] var blant de første europeerne som krysset Afrika fra vest til øst. På slutten av 1800-tallet var målet til portugiserne å gjennomføre prosjektet med «[[Det rosa kartet]]», som skulle innebære å knytte de to koloniene sammen. Denne idéen var uakseptabel for britene, som på sin side hadde et prosjekt om å lage en linje gjennom Afrika fra nord til sør, mellom [[Kairo]] og [[Cape Town]]. [[Det britiske ultimatum i 1890]] ble godtatt av kong [[Carlos I av Portugal]], og «Det rosa kartet» ble skrinlagt. Republikanerne brukte kongens reaksjon mot ultimatumet som ledd i den anti-monarkistbevegelsen. I [[1908]] ble kong Carlos og prins Luís Filipe drept i [[Lisboa]]. Broren til Luís Filipe, Manuel, ble kronet til kong [[Manuel II av Portugal]]. To år seinere ble Portugal omgjort til republikk.

Under [[1. verdenskrigen]] ble [[Mosambik]] truet av [[Tyskland|tyske]] styrker, og Portugal ble med i krigen for å verne om koloniene. Portugal var i dårlig forfatning på grunn av de ineffektive og kortvarige republikanske regjeringene, og dette ble forsterket av krigen. I 1926 fikk Portugal et [[fascisme|fascistisk]] regime.

[[António de Oliveira Salazar]] tok makten i [[1933]], og utøvde et [[diktator]]isk regime. Han regnet de portugisiske koloniene som oversjøiske provinser tilhørende Portugal, og han motarbeidet aktivt frigjøringen av koloniene i motsetning til andre kolonimakter, som England, Frankrike og Nederland. Portugal ble dermed det landet som holdt lengst på de større koloniområdene sine.

[[Den kalde krigen]] skapte enda mer ustabilitet, siden [[USA]] og [[Sovjetunionen]] jobbet for å utvide sine kontrollsfærer. I 1957 invaderte India [[Dadra og Nagar Haveli]], og i 1961 ble [[Goa]] og [[Daman og Diu]] invadert. Dette betydde slutten for det portugisiske kolonistyret i India. 
 
I [[1961]] greide ikke lenger Portugal å stoppe frigjøringsbevegelsene i Afrika, og [[Den portugisiske kolonikrigen]] brøt ut.