Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
Det ble debattert i Selskabet om det skulle prioritere en utvikling mot et moderne forskningsinstitutt, eller mot et rendyrket museum, til opplysning og kunnskap for lokalbefolkningen. Svaret ble en klar prioritering av museumsvirksomheten. Dette ble klargjort i statuttendringer i 1903, og det ble gjort tydelig ved en parentes til Selskabets navn. Det ble nå hetende Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (Trondhjems Museum). En annen endring i statuttene i 1903 var at Selskabet nå skulle være en medlemsorganisasjon der alle som ønsket kunne bli medlem ved å betale den fastsatte årsavgiften.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=191}}

'''1910: NTH etableres'''

Da NTH ble etablert i 1910, kom det nye akademikere til byen, som professorer ved høyskolen. De hadde behov for et samlingssted for faglige foredrag og diskusjoner, og ønsket en omorganisering av Selskabet, en revitalisering i retning av et «virkeligt videnskabsselskab», gjerne i samarbeid mellom NTH og Selskabet. Høsten 1912 la de frem et forslag for Selskabets direksjon, men det ble avvist.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=209}} Preses svarte NTH v/professor [[Johan Herman Lie Vogt]] at DKNVS konsentrerte seg om sitt virke som museum, og en omorganisering til et «virkeligt videnskabsselskab» ville sette museumsvirksomheten i fare.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=210}}

I flere år fremover ble en endring av Selskabets virksomhet drøftet og debattert. På generalforsamlingen i 1923 ble det enighet om at Selskabet skulle organiseres i to uavhengige avdelinger, med hvert sitt styre. Den ene avdelingen skulle beholde Selskabets eiendeler og fond, og fortsette arbeidet med museet og biblioteket. Den andre avdelingen skulle organiseres som et moderne vitenskapelig selskap med medlemmer som var innvalgt på grunnlag av vitenskapelige kvalifikasjoner. Felles problemer og interesser mellom avdelingene skulle tas opp i et fellesutvalg.

'''1926: Deling i to avdelinger'''

I 1926 ble det fattet et endelig vedtaket om delingen i to avdelinger. Den ene, vitenskapsselskapet, beholdt navnet fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Den andre avdelingen fikk navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. De to institusjonene blir i praksis kalt Selskabet og Museet.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=214 & 266}}

Selskabet fortsatte utgivelsen av ''Skrifter'', og etablerte den nye skriftserien ''Forhandlinger''. Det ble også opprettet en ny form for medlemskap, i tillegg til dem som er innvalgt etter vitenskapelige kvalifikasjoner: «donerende medlemmer», som gir finansiell støtte.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=266–267}} Selskabet innstiftet i 1926 den vitenskapelige prisen Gunnerusmedaljen, som dets høyeste utmerkelse. Signe Schmidt-Nilsen ble i 1926 Selskabets første kvinnelige medlem. 

Dette året ble det bestemt at Selskabets høytidsdag skulle legges til Gunnerus' fødselsdag, 26. februar. Tidligere hadde dagen vært feiret på kongens eller protektors fødselsdag.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=218}} 

'''1951: DKNVS Museet blir omgjort til stiftelse''' 

I 1951 ble DKNVS Museet omgjort til stiftelse, underlagt lov om stiftelser. Museet hadde dermed en annen legal forankring enn akademidelen av DKNVS. Museet hadde på dette tidspunkt vitenskapelig ansatte innenfor naturvitenskap og arkeologi. I 1949 var [[Trondhjem biologiske stasjon]] blitt tilknyttet museet. Marinbiologisk forskning ble deretter en viktig del av museets forskningsaktivitet. 

I 1960 var det gått 200 år siden Det Trondhjemske Selskab ble stiftet. Fellesutvalget for DKNVS hadde allerede i 1955 bestemt at dette skulle feires av Selskabet og Museet i fellesskap, men markeringen førte til visse kontroverser mellom akademidelen og museet. Selskabet oppfattet seg som den tohundreårige arvtager av Det Trondhjemske Selskab, til tross for at det i en lang periode ikke hadde vært i funksjon som selskap med ''innvalgte'' medlemmer. De museale aktivitetene hadde derimot vært i funksjon gjennom hele 200-årsperioden og Museet oppfattet seg derved som den historiske arvtager. Fellesutvalget slo fast at Museet og Selskabet hadde like stor rett til det ærverdige navnet og den 200-årige historien,{{Sfn|Stubhaug|2010|s=229}} og jubileumsmarkeringen ble gjennomført, ledet av preses for DKNVS [[Harald Wergeland]] og museumsdirektør [[Reidar Brekke]].{{Sfn|Arvesen og Gjærevoll|1961}}

'''1968: Universitetet i Trondheim etableres'''

Da [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet#Historie|Universitetet i Trondheim]] ble etablert i 1968, ble museets bibliotek og samlinger del av universitetets virksomhet. Museet var dermed blitt en universitetsinstitusjon, og var derved i en helt annen situasjon enn Selskabet. Museet var imidlertid fortsatt en del av DKNVS frem til 1984.  

'''1984: Forbindelsen mellom Museet og Selskabet brytes'''

En vesentlig forandring av status og styring for DKNVS Museet skjedde i 1984, etter innføring av lov om Universitetet i Trondheim (1983-06-03-48). Museet ble overført fra DKNVS til staten ved Universitetet i Trondheim (UNiT), som en av universitetets tre delenheter, under navnet Vitenskapsmuseet (VM).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21400/endringshistorie|tittel=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS), Museet - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - NSD|besøksdato=2019-04-25|verk=www.nsd.uib.no|arkiv-dato=2019-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190425115152/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21400/endringshistorie|url-status=yes}}</ref> De to andre enhetene ved UNiT var Norges tekniske høgskole (NTH) og Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH). Universitetet overtok alle museets eiendeler, det vil si bygningene, biblioteket og samlingene, men det fantes landeiendommer og fondsmidler som juridisk ikke kunne overføres til staten. Det ble derfor opprettet en stiftelse, DKNVS Museumsstiftelsen (i 1990 endret til DKNVS Stiftelsen), for forvaltning av disse midlene, som ifølge statuttene i hovedsak skulle brukes til vitenskapelig arbeid. Stiftelsen fikk et styre på fem medlemmer; to offentlig oppnevnte, to fra Museumsforeningen, samt stiftelsens generalsekretær, som ble ansatt av styret. Den første generalsekretæren var [[Gunnar Sundnes]], som tidligere var generalsekretær for DKNVS Museet.  

DKNVS besto fra 1984 av den nye DKNVS stiftelsen og DKNVS Selskabet (som ble dannet i 1926).{{Sfn|Stubhaug|2010|s=267}} Selskabet var en uavhengig vitenskapelig medlemsinstitusjon. Stiftelsen var underlagt det offentlige lovverket. Begge hadde som formål å initiere, støtte og fremme vitenskapelig virksomhet og kunnskap.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=242}}  

Forbindelsen mellom Museet og Selskabet var nå formelt helt brutt, og det ble ingen fellesmarkering av DKNVS' 225 år i 1985.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=237}}

'''1996–2000 NTNU og byjubileum'''    

NTNU ble etablert i 1996. Stiftelsen og Selskabet sto sammen om feiring av Trondheims 1000-årsjubileum i 1997, og videreutviklet samarbeidet for å koordinere en mer omfattende vitenskapelig formidling til et allment publikum.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=267}}  

DKNVS driver egne forskningsprosjekter, forvalter fonds og legater, tildeler [[Det_Kongelige_Norske_Videnskabers_Selskabs_priser|vitenskapelige priser]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje|medalje for kulturskaping, kulturbevaring og kulturformidling]]<ref>Yngvar Reichelt: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs medaljer. Sic nos: non nobis. Akademika forlag 2013. ISBN 9788232102198.</ref> samt formidler vitenskap i populærvitenskapelig form gjennom [[Kunnskapsbyen]],<ref>[http://www.dknvs.no/kunnskapskalenderen/ Kunnskapskalenderen]</ref> et formidlingsprosjekt, som under navnet «Byen, elva og kunnskapen» ble gitt som gave til Trondheims befolkning ved byens 100-årsjubileum i 1997.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Et selskab for videnskab med b|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=16. februar 2010|forfattere=Westin, Steinar|via=|bind=|hefte=|sider=2|sitat=}}</ref>