Redigerer Den svenske brødrestriden (avsnitt)

== Erik Menveds felttog i Sverige ==
I september [[1309]] gikk danskekongen på ny inn i det svenske kongeriket, tok seg over [[Småland]] mot nord med en stor dansk-tysk hærstyrke som etter «Jyske Krønike» skulle ha bestått av 60 000 mann hvorav 2 500 pansrede rytterne som med sitt utstyr utgjorde et betydelig utgiftspost. Som ved de to tidlige danske felttogene under krigen, tok hertugene i bruk den brente jords taktikk som rammet den svenske befolkningen svært hardt. Erik Menved sendte ut avdelinger etter forsyninger på landsbygda, men de ble forhindret av hertugenes styrker som alltid var nær nok til å forstyrre danskene uten å bli innhentet.

Etter at byen [[Jonköping]] var passert, rykket danskene nordøstover til byen Nyköping der de i oktober innledet beleiring av festningen Nyköpingshus. Men plasseringen av den strategiske viktige festningen var ikke godt for danskene fordi med havet i øst, innsjøen Mälaren og uframkommelig skog i nord samt skoger og sumper i sør var det bare to ruter, nordøst og sør. Mot nordøst blokkerte festningen veien, mot sør hadde hertug Erik oppstilt seg i en flankeposisjon med en hær på Västergötland. Erik Menved opplevde for tredje gang at felttoget ble for kostbart å opprettholde i lengre perioder, og mangelen på matmangel og fôr hadde sannsynlig meldt seg.

Et dansk mytteri brøt ut, anført av de danske stormennene. Matmangel, sykdomsutbrudd og en truende svensk hær på flanken mot vest, ledet til oppløsning av den store dansk-tyske hæren. Den danske kongen fikk stoppet det danske mytteriet ved hjelp av sine tyske leistyrker, som var bedre disiplinert og mer lojale. Men en retrett tilbake til Danmark var uunngåelig. Erik Menved hadde ikke annet valg enn å innlede forhandlinger med hertugene for en tredje gang.

Hertugene inngikk en ny våpenhvile med danskene som skulle bli etterfulgt av et fredsmøte det neste året. Med det var trusselen fra danskekongen avverget, og hertugene vendte seg på nytt mot Norge som hadde avstått fra å gå inn i Sverige til støtte for danskene høsten 1309.

Vinteren [[1309]]–[[1310]] ble Konghelle og borgen på [[Ragnhildsholmen]] gjenerobret av hertug Erik som sendte et brev med trusler til den norske kongen. En norsk hær som hadde vært sendt til unnsetning for borgherren Tore Unge i på Ragnhildsholmen, var blitt stoppet og beseiret av hertug Eriks styrker. Den norske stormannen [[Bjarne Lodinsson]] i hertugenes tjeneste hadde en viktig rolle under striden. Tore Unge overgav festningen som på grunn av den kalde vinteren ikke lenger var beskyttet av elven, og gikk over til hertugene. Borgherren Tore Unge var budbringer for brevet der Hertug Erik truet med å legge Båhuslen og Viken øde om nordmennene ikke gav seg og gikk med på forhandlingene.

Håkon V Magnusson måtte erkjenne at videre motstand ikke lenger var mulig, hans utenrikspolitikk mot Danmark hadde blitt tilintetgjort. Krigene hadde vært destruktive, spesielt for nordmennene. Den 12. mars 1310 ble våpenhvile underskrevet i Stensjö.