Redigerer Den store nordiske krig (avsnitt)

== Avslutning ==
[[Fil:Königstreffen 1709.jpg|thumb|275px|Trekongemøtet i Potsdam og Charlottenburg, 1709 av Samuel Theodor Gericke. Hensikten var fra dansk-norsk og saksisk side å få Preussen med i krigen mot Sverige. Fra venstre ses [[August den sterke]], [[Fredrik I av Preussen|Frederik I av Preussen]] og [[Frederik IV av Danmark og Norge]].]] 
Selv om Karl etter hjemkomsten i 1715 tok personlig kontroll over krigføringen, oppnådde han lite. Året etter angrep han Norge og marsjerte gjennom store deler av Østlandet før han besatte [[Christiania]] og beleiret [[Akershus festning]]. Men den svenske hær måtte heve beleiringen og trekke seg tilbake etter at [[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskiold]] ødela den svenske forsyningsflåten i [[Dynekilen]]. En ny svensk invasjon i 1718 kom ikke lenger enn til [[Halden]], hvor [[Fredriksten festning]] ble beleiret. Her ble Karl XII drept om natten 11. desember 1718 mens han var i løpegraven foran festningen.   

I mellomtiden hadde også [[Preussen]] og [[Hannover]] sluttet seg til koalisjonen mot Sverige i håp om landevinninger ved fredsslutningen, men samarbeidet ble svekket av rivalisering og av [[Storbritannia|britisk]] intervensjon. Britene ville hindre et fullstendig svensk sammenbrudd for å sikre maktbalansen i Nord-Europa. De siste krigshandlingene var en serie russiske og danske herjinger langs den svenske kysten, bl.a. i Stockholms skjærgård. Sverige ble til slutt tvunget til forhandlingsbordet, hvor Storbritannia og Frankrike dikterte betingelsene. Ved fredsslutningen med Danmark på Frederiksborg slott i 1720 fikk Danmark beholde de gottorpske delene av Slesvig, som formelt ble annektert i 1721, men ellers ble alt som det hadde vært før krigen. 

Den endelige avslutningen av den store nordiske krig var [[freden i Nystad]] i 1721. Sverige hadde mistet alle de oversjøiske besittelsene som landet hadde erobret i 1600-årene og var ikke lenger en europeisk stormakt. Russland vant Sveriges baltiske besittelser og var fra da den sterkeste makten i Øst-Europa. Sveriges utilfredshet med krigens resultat førte til [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)]] og [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|Gustav IIIs russiske krig]].