Redigerer Den store depresjonen (avsnitt)

=== Næringsliv ===

En generell tendens internasjonalt under den store depresjonen var tendensen til proteksjonisme, dvs. forhøyede tollsatser for importprodukter til gavn for hjemlig næringsliv. Også i Norge spilte dette en rolle, selv om tollsatsene ble lavere enn i en del andre land.

Hjemlig næringsliv ble imidlertid ikke bare støttet gjennom proteksjonistiske tiltak, men også politiske og moralske oppfordringer om å «kjøpe norsk». Foreningen Norsk Arbeid som var stiftet i 1921 fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av trettitallet. Både kongefamilien og fagbevegelsen støttet da foreningen. 15. oktober 1931 ble et opprop om å kjøpe norsk signert av en vid krets av samfunnstopper og trykt i alle landets ledende aviser og mange tidsskrifter. Senhøstes 1932 holdt både landets statsminister og [[kronprins Olav]] manende radiotaler hvor man oppfordret til å kjøpe norske julegaver.<ref>Tore Jørgen Hanisch ''Om valget av det gode samfunn'', s.154, Høgskoleforlaget 1996, {{ISBN|8276340636}}</ref>

Industriproduksjonen ble i stor grad lagt om fra eksportrettet produksjon av halvfabrikata som ble eksportert til konsumvarer for hjemmemarkedet. Norske bedrifter produserte i stadig større grad klær og andre tekstilprodukter, møbler, komfyrer og diverse andre elektriske apparater, sykler og sportsutstyr.<ref>Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten: ''Norsk økonomi 1900–1990'', s.133</ref> Norge fikk også en radioindustri på denne tiden.

Veksten foregikk i stor utstrekning i primærnæringdistrikter: sykkelproduksjonen vokste fram på Jæren, tekstilindustrien blant annet i bygder i Romsdal og møbelindustrien i Sunnmørsbygder. Gjennomsnittlige tollsatser ble satt opp til 10–15 %,, i enkelte bransjer (tekstil opp til 25 %). Norge lå dog relativt lavt. Mange nye bedrifter ble grunnlagt av arbeidsledige.

Ny og mer effektiv produksjonsteknologi og salgsmetoder kom fra USA<ref>Tore Jørgen Hanisch ''Om valget av det gode samfunn'', s.152, Høgskoleforlaget 1996, {{ISBN|8276340636}}</ref>; produkter som tidligere hadde vært svært kostbare kunne nå produseres til bare en brøkdel av prisen.

Avbetalingshandel fikk et gjennombrudd i krisetidene. Den innebær både en kredittekspansjon som økte samlet etterspørsel, og etterspørselen den stimulerte var i stor grad de nye hjemmeproduserte konsumproduktene.<ref>Tore Jørgen Hanisch ''Om valget av det gode samfunn'', s.156, Høgskoleforlaget 1996, {{ISBN|8276340636}}</ref> Avbetalingssystemet bidro på den måten både til å avhjelpe krisen og den omstrukturering av næringslivet som fant sted.

I hele perioden fra 1932 fram til krigen hadde Norge et handelsoverskudd med utlandet.

I 1932 lå 372 norske handelsskip i opplag, dvs. nesten 1/4 av handelsflåtens samlede tonnasje. Etterhvert gjorde imidlertid norsk handelsflåte det bemerkelsesverdig godt. Fra 1937 utgjorde fraktinntektene halvparten av den norske eksporten slik som den hadde gjort tidligere.

Det har vært et diskusjonstema blant historikere hvor stor ære henholdsvis produksjonen for hjemmemarkedet versus eksportindustrien hadde for bedringen av krisen utover trettitallet. Tore Jørgen Hanisch er blant de som har understreket hjemmeindustriens betydning på bekostning av eksportindustrien.<ref>Tore Jørgen Hanisch ''Om valget av det gode samfunn'', s.153, Høgskoleforlaget 1996, {{ISBN|8276340636}}</ref>