Redigerer Den kinesiske patriotiske katolske forening (avsnitt)

==Aktuelle problemstillinger==
===KPKA og regjeringen i Beijing===
Selv om alle religiøse grupperinger og organisasjoner offiielt må være regjeringsgodkjente og -registrerte, finnes det ''de facto'' også mange uoffisielle grupperinger, også på katolsk grunn. [[Det kinesiske kommunistparti]]s offisielle politikk tolererer ikke at organisasjoner i Kina igger under for utenlandsk innflytelse eller styring, og godtar derfor ikke at katolikker underordner seg paen i Roma på noen annen måte enn at de betrakter ham som en åndelig leder. Dette åndelige lederskap kan imidlertid ikke gi seg noen reelle utslag for eksempel hva gjelder kirkestyre.

KPKA måtte derfor erklære sin avvisning av den pavelige myndighet og at de ikke anså seg bundet av pavelige forordninger verken av administrativ eller trosmessig art etter [[1949]], det år Folkerepublikken Kina ble utropt. Det betyr blant annet at erklæringen om [[Maria himmelopptagelse]] (1950), eller dekretene fra [[Annet Vatikankonsil]] ([[1962]]–[[1965]]), eller de store liturgiske forandringer som ble innført i verdenskirken fra [[1969]]/[[1970]] kunne gjøres gjeldende i Kina. Slik ble det at det til å begynne med paradoksalt nok bare var den Romtro «undergrunnskirke» som fra ca. 1970 begynte å gå over til feiring av messen på folkespråket (kinesisk), men prester tilknyttet den patriotiske Beijing-styrte forening holdt fast på feiring av messen etter [[tridentinsk ritus]], og på latin. Det var bare fra 1992 at den «patriotiske» fløy av kirken gradvis gikk over til messefeiring etter ny ritus og på kinesisk.

Regjeringens grep om KPKA forhindrer også at kirkeledere tilknyttet foreningen kan ytre noen kritikk mot de lover og ordninger som kommunistpartiet har innført, som for eksempel [[ettbarnspolitikken]] eller spesielt dens konsekvenser hva gjelder for eksempel [[tvangsabort]]er eller [[tvangssterilisering]]. Ettbarnspolitikken impliserer også i praksis bruk av kunstig prevensjon, noe som en fri katolsk kirke normalt ville avgrense seg mot moralteologisk også i offentligheten.

===Katolske biskoper i og utenfor KPKA===
Vatikanet har aldri erklært at katolikker som tar del i KPKA-godkjente gudstjenester skulle være skismatikere. Siden 1957 er en rekke biskoper blitt ordinert uten pavelig mandat, av biskoper som mer eller mindre frivillig hadde gått med i KPKA, men disse illegitime bispevielser ble ikke kjent kirkerettslig ugyldige. Dette innebærer at den alminnelige sakramentsforvaltning av de sakramenter som krever at de utøves av geistlige stående i apostolisk suksesjon, betraktes som gyldige av Vatikanet (f.eks. nattverd, skriftemål, ordinasjoner).

Siden 1980-tallet har dessuten stadig flere av de illegitimt bispeviede biskoper innen den regjeringsgodkjente kirkelige struktur underhånden innhentet etterhånds legitimering av sine bispevielser. Dette innebærer at det i dag (2007) bare er noen ganske få av de rundt 70 KPKA-approberte biskoper i Kina som fremdeles anses som illegitime biskoper.

Flertallet av de biskoper som ledet kirken i det kommunistiske Kinas tidligste år, nektet å tilslutte seg KPKA, og ble av den grunn utsatt for forfølgelser og fengsel – og det var flere som enten døde i fangenskap eller ble henrettet. Etter [[kulturrevolusjonen]], da samtlige katolske biskoper (og prester, søstre og kirkefolk forøvrig) ble utsatt for forfølgelser enten de var i eller utenfor KPKA, var det fremdeles et mindre antall Roma-tro biskoper som fremdeles var i live. Én av dem, biskop [[Joseph Fan Xueyan]] av [[Baoding]], konsekrerte i [[1981]] tre nye biskoper, uten å ha innhentet Romas tillatelse. Denne tillatelsen kom imidlertid kort tid etter, og paven gav da de Roma-tro biskoper en situasjonsbetinget fullmakt med å fortsette å ordinere egnede Roma-tro prester til biskoper. Etter nå år økte dermed gruppen Roma-tro «undergrunnsbiskoper» til over 50 (inkludert et titall overlevende fra 1940- og 50-tallets legitime bispeordinasjoner).

Denne ekstraordinære tillatelsen gitt til undergrunnsbiskoper om nye bispevielser uten forhåndsklarering med paven gjaldt helt til Roma tolv år etter fant at forholdene hadde endret seg slik at slik klarering var praktisk gjennomførbar, og på et møte i Vatikanet mellom sakkyndige og avsvarlige innen [[Statssekretariatet]] og [[Kongregasjonen for troens utbredelse]] ble det den [[26. september]] [[1993]] besluttet å trekke tilbake spesialtillatelsen.<ref name="30giorni.it">[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=12905] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=12905 |date=20070929091050 }} www.30giorni.it: The long road and "accidents along the way". Nettsted besøkt 8. april 2007]</ref> Dette skiftet sammenfalt med at de illegitime KPKA-biskoper begynte å henvende seg underhånden for å få sine ordinasjoner legitimert. Romas nye holdning fra 1993 hadde etterhvert den effekt at det ble slutt på ordinasjonen av nye «undergrunnsbiskoper»: Siden annen halvdel av [[1990-årene]] er det såvidt kjent ikke kommet noe ''nihil obstat'' for flere undergrunnsbiskoper.<ref name="30giorni.it"/>

Det ble samtidig bestemt at KPKAs bispekandidater kunne henvende seg til Roma og innhente forhåndsklarering av sine ordinasjoner. Til å begynne med ble det holdt stille med at de nye KPKA-biskoper som regel alltid hadde fått slik tillatelse. I Roma ble det aldri offentliggjort gjennom de vanlige pressebulletiner eller oversikter over katolske biskoper, men i Kina ble det på kirkelig hold ettersom årene gikk mer og mer en «offentlig hemmelighet» at det var slik det hang sammen, selv om det pavelige mandat ikke ble opplest under ordinasjonsmessene eller omtalt i andre offisielle sammenhenger.

===Utviklingen siden 2000===
Dette arrangementet fikk et tilbakeslag den [[6. januar]] [[2000]], da ledelsen av KPKA forserte ordinasjonen av fem nye biskoper som ''ikke'' hadde innhentet noen pavelig godkjenning. Ordinasjonen førte til kraftig og tildels offentlig ordskifte mellom Vatikanet på den ene side, og KPKAs mer selvstendighetsorienterte ledersjikt og det offisielle Kina på den annen. Etter noe tid ble imidlertid den tidligere ordning i stillhet gjenetablert; knapt noen eller ingen av KPKA-bispevielsene fant sted uten pavelig godkjenning på forhånd. Ordinasjonene av Peter Feng Xinmao in [[2004]] som koadjutor av [[Hengshui]], Joseph Xing Wenzhi som hjelpebiskop i [[Shanghai]] ([[28. juni]] [[2005]]).<ref>[http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=9200] {{Wayback|url=http://www.30giorni.it/us/articolo.asp?id=9200 |date=20070927014019 }} www.30giorni.it: There's something new in Shanghai too. Nettsted besøkt 8. april 2007</ref> og Anthony Dang Ming Yan som koadjutor av [[Xi'an]] den [[26. juli]] samme år var således alle i virkeligheten pavelig forhåndsklarert. En gestus som forteller om Vatikanets forståelse av situasjonen var også pave [[Benedikt XVI]]s invitasjon av fire kinesiske biskoper - tre KPKA-biskoper og én «undergrunnsbiskop» - til fullverdige deltagere ved den romerske bispesynode i oktober 2005. (Ingen kunne komme, grunnet manglende utreisetillatelser fra myndighetenes side.)

I [[2006]] fulgte en serie nye tilbakeslag med likhetstrekk til hendelsene i januar 2000, da den ene etter den andre av KPKA-ordinasjoner fant sted uten pavelig godkjenning.

I januar [[2007]] ble det bekjentgjort i Roma at paven aktet å henvende seg i brevs form til de kinesiske myndigheter og de kinesiske katolikker om hvordan man kan oppnå en synligere enhet mellom alle katolikker i Folkerepublikken. Brevet skulle offentliggjøres etter påske. Sentralt i en slik normalisering vil være en gjennomtenkning av KPKAs fremtidige rolle – om noen – i den kinesiske katolske kirkes liv fremover.