Redigerer Den kalde krigs kamp om Tyskland (avsnitt)

==Politikk i Berlin og Tyskland i 1950- og 60 årene==
[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer.jpg|thumb|Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer]]
De fire maktene hadde hver sin sone i Berlin hvor de styrte ved hjelp av militærmakter. Selv om [[Vest-Tyskland]] ble egen stat var det fortsatt de alliertes militærstyrker som hadde makten i Berlin. På østsiden ble Berlin hovedstad i DDR og var kontrollert av de ledende politiske partier. Også her var sovjetiske styrker tilstedeværende i hele perioden. Det politiske livet i Tyskland gjenoppstod etter krigens slutt i 1945, og den østtyske sonen var den første som tillot etableringen av politiske partier.

[[Forbundsrepublikken Tyskland]] ble offisielt dannet i [[1949]]. Dette var et resultat av at samarbeidet mellom de fire stormaktene stagnerte, og det ble stadig dyrere å administrere de tyske sonene. Forbundsrepublikken fikk en egen [[grunnlov]] og den [[parlamentarisk]]e institusjonen [[Bundestag]]. Som et tegn på at staten kun var ment som provisorisk etablerte de hovedstaden i universitetsbyen [[Bonn]]. Den nye staten fikk en viss grad av selvstyre, men okkupasjonsmaktene hadde full kontroll i forhold til internasjonale relasjoner og utenlandsk handel, nivået av industriell produksjon og reparasjoner og i tillegg alle saker angående demilitarisering, dekartellisering og vitenskapelig forskning av potensiell militær betydning. De hadde også 21 dagers [[vetorett]] på all vesttysk lovgivning. 

[[Vest-Berlin]] med sin geografiske beliggenhet midt i Øst-Tyskland fikk en svært spesiell status etter hvert som de politiske spenningene mellom øst og vest eskalerte. [[Ernst Reuter]] hadde vært Vest-Berlins borgermester siden [[1948]], men ble i [[1953]] erstattet av Walter Schreiber fra [[CDU]]. Vest-Berlin hadde ikke de samme reglene som Vest-Tyskland, her var det de alliertes bestemmelser som var loven. «Regierender Bürgermeister» var derfor underlagt de alliertes militærstyrker, dette nettopp på grunn av byens politiske posisjon.

Den tyske demokratiske republikk fikk som betingelse for politisk aktivitet at alle partiene måtte gå sammen i en ”anti fascistisk demokratisk blokk”, noe som i praksis tvang alle partiene inn i en koalisjon med det [[kommunistiske]] [[KPD]]. I blokken skulle alle beslutninger tas i komplett enighet – det gav KPD [[vetorett]]. I [[1949]] var det stort sett kommunister som styrte partiet gjennom et sovjetaktig [[politbyrå]] som styrte ovenfra og ned. Partiet hadde også funksjonærer som rapporterte til [[Kreml]].