Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

=== Dyrking av planter ===
[[Fil:Triticum-dicoccon-ear.JPG|thumb|Blant de første spiselige vekster som ble dyrket var blant annet [[emmer]] ''(Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum''), en tidlig form for [[hvete]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Escourgeon-Hordeum vulgare subsp. vulgare.jpg|thumb|[[Bygg (korn)|Bygg]] av arten ''Hordeum vulgare'' hadde korn som ikke falt spontant av akset, og som derfor ble høstet i større antall enn ville, «spontane» arter. Dette ga en gradvis dominans ved at de tidlige bøndene sådde de «tålmodige» artene som de hadde høstet inn i stort antall året i forveien.]]
[[Fil:Cicer arietinum HabitusFruits BotGardBln0906a.jpg|thumb|Kikerter var en tidlig belgplante i erteblomstfamilien som ble dyrket i Midtøsten. Den erstattet noe av proteinbehovet som tidligere ble dekket gjennom jakt.]]
[[Fil:Linum-ground-cover.JPG|thumb|Lin ble dyrket for utvinning av olje og fibre til tekstiler. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Barley 07.jpg|thumb|Bygg var det viktigste kornslaget i den vestlige og sørlige del av Den fruktbare halvmåne.]]
[[Fil:Spelt.jpg|thumb|Grønne, umodne aks av [[spelt]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Shepherd Dog.jpg|thumb|[[Hund]] og [[geit]] er blant de første domestiserte dyrene som kjennes til. {{byline|Canadian Centre for International Studies and Cooperation (CECI), fotograf  Brent Wilson}}]]
[[Fil:Blackhead Persian sheep.jpg|thumb|Persisk svarthodesau med kort pels likner kanskje på de tidlige saueartene som ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. {{byline|John McCullough}}]]

Plantedyrking kom sannsynligvis forut for husdyrholdet i Midtøsten.<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226–228.</ref> De første stedene hvor det finnes spor av plantedyrking ligger i den vestlige randsonen av Den fruktbare halvmåne: [[Abu Hureyra]] ([[Syria]]) og [[Jeriko]] ([[Israel]]). Endringene med eksperimentering med dyrking kan ha vært relativt plutselige og dramatiske.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s. 74–75</ref> De ville kornsortene var viktige kosttillegg allerede i jeger- og samlerkulturer, og de viktigste grøder var fra begynnelsen frø fra ville kornsorter. Det er tegn som tyder på at jegere og samlere så tidlig som 15&nbsp;000 f.Kr. samlet ville kornsorter. [[Eynan]] i det nordlige [[Israel]] er et viktig funnsted for sanking av ville planter, både [[korn]], [[terebint]] og [[mandel]]nøtter før og i yngre dryas.

I Abu Hureyra brukte man opptil 157 forskjellige plantearter i tidsrommet mellom 9&nbsp;000 f.Kr. og 8&nbsp;000 f.Kr. Ved [[Jeriko]] omkring 10&nbsp;000 f.Kr. ble det dyrket mer enn 100 arter av fødeplanter, medisinplanter og fargeplanter. Befolkningen framstilte de nødvendige redskaper som kornsigd, kvernsteiner og beholdere til å oppbevare grøden. Dessuten skjedde det en bevisst eller ubevisst utvikling, kultivering, av de kornsorter som stadig utgjør rundt 70&nbsp;% av den globale dyrkingen av matvarer.

Det tidligste beviset for dyrking har man med [[rug]] ''(Secale cereale'' ssp. ''cereale'') som ble avlet fram ved Abu Hureyra omkring 11&nbsp;000 f.Kr. Rug ble ikke noen varig kjerneart andre steder, bygg og hvete ble snart viktigere. Hovedproblemet i starten var at de ville artene av korn (både [[Bygg (korn)|bygg]] og [[hvete]]) ofte hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 32–33.</ref><ref>Matthews, Roger: ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 76</ref> Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0. Han viser her til de banebrytende arbeidene til forskeren Romana Unger-Hamilton ved ''Institute of Archaeology'' i London på 1980-tallet.</ref>  I Abu Hureyras første periode (10&nbsp;750–9&nbsp;150 f.Kr)  ble det bare samlet slike ville og «spontane» kornslag. Vill rug ble trolig brukt til å koke grøt for barn.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 77</ref>

Et viktig gjennombrudd inntraff da enten seleksjon eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at de første bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen og dermed ble sanket i større antall. I så fall ble slike korn i større grad brukt under såing om våren, og spredte seg og ble dominerende framfor de «spontane» kornartene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 37-38. ISBN 0-75381-392-0.</ref>  I Abu Hureyra skjedde en slik endring i den andre bosettingsperioden (8&nbsp;400–6&nbsp;000 f.Kr.).<ref>Se også: Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10&nbsp;000 år siden, alstå 8&nbsp;000 f.Kr.</ref>

Ville byggarter som ''Hordeum spontaneum'' ble gradvis erstattet av foredlede arter som «ventet på bonden» – slik som ''Hordeum vulgare''. Det samme skjedde med vill og plantet enkorn-hvete.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 33.</ref> Endringene skjedde gradvis – det er flere eksempler på lokasjoner med både vill og domestisert bygg side om side – for eksempel [[Iraq ed-Dubb]] i [[Jordan]].<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past - World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226-227.</ref> Ved fjellet [[Karacadag]] i [[Anatolia]] vokser fortsatt en vill art som genetisk kan sies å være opphav til 68 kjente, domestiserte kornvekster som brukes i landbruk i dag.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-47134822.html?name=Wegweiser+ins+Paradies Der Spiegel 3.juni 2006], artikkelen refererer til studier foretatt ved [http://www.mpiz-koeln.mpg.de/ Max Planck Institute for Breeding Research] i Köln.</ref>

I løpet av perioden mellom 8&nbsp;000 og 6&nbsp;000 f.kr. ble åtte viktige vekster tatt i bruk til dyrking. Toradet [[Bygg (korn)|bygg]]<ref>''Toradet'' = to rader med fruktbare blomster</ref> (''Hordeum spontaneum'') som var en vill slektning av foredlet bygg (''Hordeum vulgare'') som brukes i dag, men den ville sorten finnes fortsatt i Midtøsten. Dette bygget ble dyrket i nærheten av dagens [[Damaskus]] i 7&nbsp;800 f.Kr., og i 7&nbsp;500 f.Kr. dyrket man [[hvete|emmer]]hvete (''Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum'') ved Jeriko, mens man samtidig dyrket [[hvete|enkorn]]hvete (''Triticum monococcum'') ved Abu Hureyra.

[[Erteblomstfamilien|Belgplanter]] og kornvekster var grunnlaget for kostholdet i de første jordbrukskulturer, men det finnes liten kunnskap om belgplantene, bortsett fra at det dreide seg om [[Linse (plante)|linse]]r (''Lens culinaris''), [[erteslekta|erter]] (''Pisum sativum''), [[kikert]] (''Cicer arietinum'') og [[perlebelg]] («bitter vetch», ''Vicia ervilia''). Utvilsomt var kikerter en viktig og tidlig basisart i nord, med genetisk opphav trolig i [[Anatolia]]. Dessuten dyrket man fra omkring 7&nbsp;000 f.Kr også [[lin]] (''Linum usitatissimum'') for olje (oljelin) og til [[Fiber|fibre]] (spinnelin) til bruk i [[tau]], [[stry]] og [[tekstil]]er.

I tillegg ble pistasjearten [[terebint]] ''(Pistacia terebinthus)'' høstet flittig, men det vites ikke hvor tidlig den ble bevisst dyrket – vill høsting av nøttene kjennes til fra Eynan i Israel omkring 12&nbsp;000 f.Kr.

Dyrking av [[nøtt]]er og [[frukt]]trær, som [[oliven]], [[dadler]] og [[Ekte fiken|fiken]] kjennes til først fra omkring 4&nbsp;000 f.Kr. I et tredje og senere stadium begynte menneskene å kultivere flerårige fruktplanter som er langt vanskeligere å lykkes med, som [[eple]]r, [[pære]]r, [[plomme]]r og [[kirsebær]].<ref>Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 124.</ref>