Redigerer Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran (avsnitt)

==Invasjon==
[[File:Soviet tankmen of the 6th Armoured Division drive through the streets of Tabriz (2).jpg|thumb|Sovjetisk stridsvogn [[T-26]] i [[Tabriz]], omkring 28. august 1941.]]
[[File:Soviet and British soldiers in Iran.jpg|thumb|Indiske soldater (i britisk tjeneste) og sovjetiske soldater møtes i Iran, 1941.]]
De britiske styrkene besto for en stor del av indisk mannskap (en infanteridivisjon, en infanteribrigade, og to ''armoured'' brigader). De sovjetiske styrkene besto av 47. og 53. arme. Iran stilte med ni infanteridivisjoner. Britiske og sovjetiske styrker krysset grensen tidlig på dag 25. august. Dette var den eneste felles britisk-sovjetiske operasjonen under andre verdenskrig. Invasjonen var hurtig og relativt ukomplisert for de allierte. Britiske styrker rykket inn fra sine baser i Irak og sovjetiske styrker rykket inn fra nord. De iranske infanterstyrkene ble raskt overvunnet av sovjetiske og britiske panservåpen; de iranske styrkene trakk seg raskt tilbake eller forble i sin forlegninger. Den iranske regjeringen kunngjorde 31. august at den væpnede motstanden opphørte. Britiske og sovjetiske styrker møttes i Teheran 17. september 1941.<ref name=":1" /><ref name="Piekalkiewicz">{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105238 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948505 | side = }}</ref> 

Samtidig med innmarsjen la de britiske og sovjetiske utsendingene i Teheran frem sine [[diplomatisk note]]r for statsminister Ali Mansur. Den britiske noten la vekt på at Iran ikke hadde utvist tyske borgere og at Storbritannia ville respektere Irans selvstendighet når krisen var over.<ref name="Eshragi" />

Britiske og indiske styrker gikk i land i [[Abadan]] og [[Bandar Shapur]] for å sikre oljefelter og -raffinerier der og i [[Ahvaz]]. Britiske styrker fra [[Basra]] krysset [[Shatt al-Arab]] fra irakisk side og gikk mot Ahvaz. Andre britiske hæravdelinger krysset grensen fra irakisk side på høyde med Bagdad og rykket i retning [[Kermanshah]]. Fire tyske og fire italienske handelsskip skip i Bandar Shapur ble tatt. Australske krigsskip deltok i operasjonen i Persiabukta. Britisk flyvåpen satte den iranske flystyrken på 50 fly raskt ut av spill. Britiske fly kastet flygeblader over Teheran og andre hovedbyer med begrunnelser for invasjonen.<ref name="Piekalkiewicz" /> 

Sovjetiske styrker krysset grensen ved [[Kaukasus]] og rykket frem mot [[Tabriz]]. Sovjetiske skip på [[Det kaspiske hav]] landsatte styrker i byene ved kysten uten å møte motstand. Den iranske regjeringen under Ali Mansur gikk av 27. august, den nye regjeringen under Mohamed Ali Furughi bestemte seg for å innstille motstanden og 29. august informerte en iransk utsending de britiske styrkene om at motstanden var innstilt. Britiske styrker tok kontroll over en sørlig sone, sovjetiske en nordlig sone og områdene i midten ble ansett som nøytrale. Britiske og sovjetiske styrker møttes ved [[Qazvin]]. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker. Iran inngikk 28. desember 1941 en allianse med de allierte. Amerikanske styrker kom inn i 1942.<ref name="Piekalkiewicz" /><ref name="geografisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044456 | isbn = 8202044499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War|publikasjon=Political Science Quarterly|doi=10.2307/2148118|url=http://www.jstor.org/stable/2148118|dato=1974|fornavn=Gary R.|etternavn=Hess|serie=1|bind=89|sider=117–146|issn=0032-3195|besøksdato=2020-06-14}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105238 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948505 | side =124 }}</ref> Storbritannia, Sovjetunionen og Iran inngikk 29. januar 1942 en traktat som garanterte oljeforsyninger til de allierte og som anerkjente Irans suverenitet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170404 |utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403078 | side = }}</ref>

Få dager etter at okkupasjon var fullført ble Reza Pahlavi presset til å abbdisere til fordel for sin britiskvennlige sønn [[Muhammed Reza Pahlavi]]. I 1942 avbrøt Iran alle forbindelser med aksemaktene og utviste borgere fra aksemaktene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/iran-during-world-war-ii|tittel=Iran during World War II|besøksdato=2022-01-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

Den iranske statsministeren meldte 10. september at regjeringen gikk med på de britisk-sovjetiske kravene: (1) tyske, italienske og rumenske ambassader skulle stenges, (2) statsborgere fra aksemaktene skulle utleveres til de allierte, (3) iranske styrkere skulle trekkes ut av områder besatt av de allierte, (4) jernbane og veier skulle stilles til fri disposisjon for frakt av krigsmateriell til Sovjetunionen. De allierte ville selv ta omkostningene ved okkupasjonen og Storbritannia var villig til å betale avgift for bruk av iranske oljefelt.<ref name="Piekalkiewicz" />