Redigerer Den andre italiensk-abessinske krig (avsnitt)

== Konsekvenser ==
Arbeidet for å stoppe krigen avslørte hvor liten makt [[Folkeforbundet]] hadde, både til å stoppe Italia og til å beskytte Etiopia, tilsvarende som ved [[Mukdenhendelsen]] i [[1931]], til tross for at både Italia og Etiopia var medlemmer av Folkeforbundet. [[Storbritannia]] ble til slutt tvunget til å anerkjente italiensk overhøyhet i 1938. Den italienske seieren kom på et tidspunkt da [[Benito Mussolini]]s internasjonale anerkjennelse var på sitt høyeste<ref>Baer, George W.: ''Test Case: Italy, Ethiopia, and the League of Nations'', side 279 Stanford, California: Hoover Institute Press, 1976, [[Stanford University]], ISBN 0-8179-6591-2</ref> i en periode som ble kalt «konsensusens tidsalder», hvor utenlandske ledere hyllet ham for hva han hadde oppnådd innenlands. 

Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] havnet Italia og Storbritannia på hver sin side i konflikten, og britiske tropper kunne bryte direkte inn uten at dette var et brudd på [[folkeretten]]. Etiopiske [[partisan]]er og britiske styrker drev italienerne ut i 1941 under [[felttoget i Øst-Afrika]]. Etiopia ble i 1950 tilstått [[Eritrea]] som krigsbytte etter krigen i Afrika, noe som noen år senere førte til [[Den eritreiske selvstendighetskrigen|en langvarig eritreisk selvstendighetskrig]] i årene 1961-1991.