Redigerer De syriske kriger (avsnitt)

=== Femte syriske krig (202 – 195 f.Kr.) ===
[[Ptolemaios IV av Egypt|Ptolemaios IV Filopator]]s død i 204 f.Kr. ble fulgt av en blodig konflikt over regentskapet da hans arving [[Ptolemaios V av Egypt|Ptolemaios V Epifanes]] var bare et barn. Konflikten begynte med mordet på den døde kongens hustru og søster, [[Arsinoe III av Egypt|Arsinoe III]], av ministrene [[Agathokles av Egypt|Agathokles]] og Sosibios. Skjebnen til Sosibios er uklar, men Agathokles synes å ha vært den styrende regent for en tid inntil han ble lynsjet av en raskende mobb i [[Alexandria]]. Styret gikk da fra den ene rådgiveren til den andre, og kongedømmet var nær i en tilstand av kaos.<ref> Bevan, E. R. (1927): ''The House of Ptolemy'', kapittel 7 [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Africa/Egypt/_Texts/BEVHOP/7*.html «Ptolemy IV, Philopator  (221-203 B.C.)»], Methuen Publishing, London</ref>

I et forsøk på å utnytte denne uroen, forberedte [[Antiokos III den store]] en andre invasjon av Koilesyria. Han inngikk en avtale med [[Filip V av Makedonia]] om erobre og dele de ptolemeiske besittelsene utenfor Egypt, skjønt denne alliansen varte ikke lenge. Antiokos III kunne raskt feie over regionen og etter et kortvarig tilbakeslag i [[Gaza]] avleverte han et knusende nederlag på Egypt ved øvre del av [[Jordanelven]] som ga ham den viktige havnen i [[Sidon]].

I 200 f.Kr. kom det romerske sendebud til Filip og Antiokos og krevde at de lot være å invadere Egypt. Romerne ville ikke tåle forstyrrelse fra den viktige [[korn]]importen fra Egypt, den fremste matforsyningen til å fø på den store befolkningen i Italia. Da ingen av disse monarkene hadde planer om å invadere selve Egypt, ga de Roma positivt svar på deres krav. Antiokos fullførte underkastelsen av Koilesyria i 198 f.Kr. og fortsatte deretter med å angripe Ptolemaios' gjenværende kystfestninger i [[Karia]] og [[Kilikia]] i [[Anatolia]].

Problemer i hjemlandet Egypt tvang Ptolemaios til å søke en rask og ufordelaktig konklusjon. Den innfødte nasjonalistbevegelsen, som hadde begynt før krigen med det nevnte egyptiske opprøret, ekspanderte med støtte fra de egyptiske prestene, skapte uro og oppvigleri over hele riket. Økonomiske vanskeligheter førte til at kongedømmet økte skattene, noe som ble ytterligere brensel på bålet til nasjonalistene. For å kunne fokusere på innlandsproblemene signerte Ptolemaios en forsonende avtale med Antiokos III i 195 f.Kr. som overga kontrollen av Koilesyria til Selevkideriket og en avtale om å gifte seg med Antiokos' datter [[Kleopatra I av Egypt|Kleopatra I]].<ref> [http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/cleopatra_i_fr.htm «Cleopatra I»]   {{Wayback|url=http://www.tyndalehouse.com/Egypt/ptolemies/cleopatra_i_fr.htm |date=20110716100710 }}, ved Chris Bennett</ref>