Redigerer De siste dagers hellige (avsnitt)

== Kritikk ==
De mange særegne læresetningene til De siste dagers hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne med henvisning til [[Paulus' brev til galaterne]] 1:6-9, som fordømmer framtidige [[engler]] som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet [[evangelium]]». Noen anser De siste dagers hellige som en del av det man kaller [[nyreligiøsitet]]. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men kommer med nok et «[[testamente]]» om at Jesus virkelig er [[Kristus]] og [[Messias]].

Kritikere hevder at De siste dagers hellige har drevet med [[rasisme]], [[polygami]], falske [[profeti]]er, selvmotsigelser, endringer i skriftene (også i ''Mormons bok'', «den mest korrekte»), hemmelige, [[frimurer]]lignende tempelseremonier og kontakt med døde – noe ''Bibelen'' sier er [[ondskap]]. Videre påstås det at mange av de kvinnene Joseph Smith ble beseglet til, allerede var gift med andre menn. Motsetninger mellom medlemmer av kirken og statlige og føderale myndigheter i USA kunne utarte til vold, og fram til 1890-tallet var kirken i konflikt med føderale amerikanske myndigheter, mye på grunn av doktrinen om polygami, som de først forlot i 1890 etter føderalt press.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Mormon People: The Making of an American Faith.|etternavn=Bowman|fornavn=Matthew|utgiver=Random House|år=2012|isbn=978-0812983364|utgivelsessted=New York|sider=|kapittel=}}</ref> Også i Norge var det sterk motstand mot kirken og dens misjonsvirksomhet, fra de første [[misjonær]]ene kom til Norge i [[1851]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=F Ulvund|tittel=Travelling images and projected representations. Perceptions of Mormonism in Norway, c. 1840–1860|publikasjon=Scandinavian Journal of History 2/2016|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03468755.2016.1155845|dato=29.02.2016}}</ref>

I motsetning til ''Bibelen'', som inneholder referanser til enkelte faktiske historiske hendelser, anser ikke [[historiker]]e, [[arkeolog]]er og andre eksperter innenfor relevante fagfelter fortellingene i ''Mormons bok'' som virkelige.<ref>{{Kilde www|forfatter=Crain, J.|tittel=National Geographic Society Statement on the Book of Mormon|url=http://mit.irr.org/files/files/nationalgeographic.jpg|utgiver=Mormons in Transition|dato=1998|besøksdato=2016-01-10}}</ref> [[The Smithsonian Institute]] i New York ser ikke på ''Mormons Bok'' som et historisk dokument og mener boken er ren fiksjon.<ref>{{citation|title=New Light: Smithsonian Statement on the Book of Mormon Revised|journal=Journal of Book of Mormon Studies|volume=7|issue=1|page=77|place=Provo, Utah|publisher=Maxwell Institute|year=1998|url=http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14|accessdate=2014-12-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150107162118/http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14|url-status=dead|archivedate=2017-09-12}} {{Kilde www |url=http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-10 |arkiv-dato=2015-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150107162118/http://publications.maxwellinstitute.byu.edu/fullscreen/?pub=1397&index=14 |url-status=yes }}</ref> 

De siste dagers hellige har også blitt anklaget for [[rasisme]]. Enkeltpersoner innenfor kirken lærer at «[[Kainsmerke]]t» som [[Kain]] angivelig fikk av Herren etter å ha myrdet sin bror [[Abel]], var [[pigment|mørkere hudfarge]] (''Bibelen'', [[1 Mosebok]] 4:15). I ''Mormons bok'', 2 Nephi 5:21 står det at tegnet på lamanittenes [[forbannelse]] (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. «''Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svær forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som [[flint]]. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud...''» (2 Nephi 5:21). Imidlertid har personer av enhver [[menneskeraser|rase]] og hudfarge alltid vært medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, og siden [[1978]] har alle «verdige» mannlige medlemmer kunnet bli utnevnt til prester.