Redigerer De excidio et conquestu Britanniae (avsnitt)

== Arven i den angelsaksiske perioden ==
Ved å følge erobringen av Britannia som beskrevet i ''De excidio'' fortsatte Gildas å være en viktig modell for angelsaksiske skribenter både på latin og angelsaksisk. [[Beda den ærverdige|Bedas]] ''[[Anglernes kirkes historie|Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'' støttet seg tungt på Gildas for dens redegjørelse av de angelsaksiske invasjoner, og trekker ut implikasjonene til Gildas om tapet av guddommelig gunst for britonerne ved å foreslå at denne favøren har isteden blitt gitt til de nå kristne angelsakserne.

Senere i den angelsaksiske perioden var Gildas tekst en viktig modell for [[Alkuin av Tours|Alkuins]] behandling av invasjonene fra [[viking]]ene, særlig hans brev som behandlet herjingen av [[Lindisfarne]] i [[793]]. Gildas påkalling som et historisk eksempel tjener til å foreslå ideen om moral og religiøse reformer som botemiddel mot invasjoner. På samme vis benyttet [[Wulfstan II av York]] seg av Gildas i sine prekener for å trekke tilsvarende konklusjon, særlig i ''Sermo Lupi ad Anglos'' («Ulvens preken til anglerne», hvor han fremstiller danene som en straff fra Gud for engelskmennenes synder.