Redigerer Dansketiden (avsnitt)

=== Kriger ===
Den dansk-norske kongen førte [[Liste over svensk-danske kriger|flere kriger under lydriketiden]], og nordmennene måtte delta som hans soldater. De to første var vellykkede kriger mot det [[Tysk-romerske riket]]. Deretter fulgte [[den nordiske syvårskrigen]] (1563-1570) og [[Kalmarkrigen]] (1611-1613) mot Sverige, der kongen håpet igjen å kunne innlemme Sverige i unionen. Slik gikk det ikke. Norge ble utsatt for to svenske invasjoner, men gjorde ingen motstand. Nordmennene så ikke på kongens krig som sin krig, og ville ikke delta. Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] gav de som hadde nektet store [[bøter]] etter Kalmarkrigen, og flere ble [[henrettet]]. Christian IV førte Danmark-Norge inn i den europeiske [[trettiårskrigen]] (1618-1648) i [[1625]], i form av de såkalte [[keiserkrigen]] (1625-1629). I løpet av denne krigen begynte han å etablere en egen norsk [[hær]], men krigen var totalt mislykket, og Christian IV måtte trekke seg ut etter [[freden i Lübeck]]. Nye skandinaviske kriger ble [[Torstenssonkrigen]] (1643-1645) og [[Karl Gustav-krigene]] (1657-1660). Igjen var svenskene overlegne, og Danmark-Norge måtte avstå flere landområder til Sverige, blant annet [[Jemtland og Herjedalen]], [[Båhuslen]], [[Skåne]] og [[Blekinge]]. Nordmennene deltok i stor grad, og folkets omkostninger var store i form av militærtjeneste, høye [[skatter]] og krigsødeleggelser.<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian, «Danskekongens kriger 1537–1660». Hentet 26. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1118-danskekongens-kriger-1537-1660.html.</ref>