Redigerer Dansk litteratur (avsnitt)

== Det moderne gjennombrudd ==
[[Fil:P S Krøyer 1900 - Georg Brandes - Skitse til maleri.jpg|thumb|left|150px|[[Georg Brandes]]. Maleriskisse av P.S. Krøyer, 1900.]]
Litterær kritikk og analyse var i sin spede begynnelse på den første halvdelen av 1800-tallet, men med kritikeren og litteraturforsker [[Georg Brandes]] ([[1842]]&ndash;[[1927]]) ble dette endret. Hans første viktige bidrag til litteraturkritikken var ''Æstetiske Studier'' ([[1868]]) med flere korte monografier over danske poeter. Hans mest ambisiøse verk ble ''Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur'', som utkom i fire bind mellom [[1872]] og [[1875]]. 30 år gammel formulerte Brandes således prinsippene for en ny [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]]: «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser seg i, at den sætter problemer under debat.» 

Men det var Brandes’ oppdagelse av [[Friedrich Nietzsche]] ([[1844]]&ndash;[[1900]]), som han introduserte for det nordiske kulturliv ved forelesninger i [[København]] våren [[1888]], som kanskje fikk størst innflytelse. Forelesningen ble bearbeidet til en stor artikkel, ''Aristokratisk Radikalisme'', i [[1889]], og i tysk oversettelse i [[1890]]. Fra Brandes’ skrifter bredte Nietzsches berømmelse seg over hele Europa. Tidligere hadde han vært stort sett ukjent. Viktigere enn Nietzsche i seg selv var at skrivende og tenkende mennesker i Danmark og Norge måtte formulere sitt standpunkt overfor den tyske filosofen. Det angikk [[Henrik Ibsen]], [[Ola Hansson]], [[August Strindberg]], [[Arne Garborg]], [[Henrik Pontoppidan]], og ikke minst den danske filosofen [[Harald Høffding]] (1843–1931) som protesterte heftig samme år mot Brandes i artikkelen ''Demokratisk Radikalisme. En Indsigelse''.

[[Fil:JP Jacobsen.jpg|thumb|[[Jens Peter Jacobsen]], ca. 1879. Allerede som barn fikk Jacobsen [[tuberkulose]], noe som også avsluttet livet hans.]]
Brandes tok andel i den nordiske og europeiske debatt, den journalistiske form og debattånd av en ny tid sammen med den nye bevegelse for årene 1870-1880 som Brandes kalte «[[det moderne gjennombrudd]]». Brandes’ kulturradikalisme forble et framtredende trekk ved dansk og ikke minst norske kulturdebatt. Bemerkelsesverdig var det også de store forfatterpersonlighetene som oppsto i Norden, særlig i Norge og Sverige. 

Den eneste poeten av varig internasjonal betydning som kom fra Danmark var romanforfatteren og lyrikeren (og vitenskapsmannen) [[Jens Peter Jacobsen]] ([[1847]]&ndash;[[1885]]), i Danmark ofte kjent under sine initialer, som «J. P. Jacobsen». Jacobsen begynte i den naturalistiske bevegelsen i dansk litteratur og ble selv en del av det moderne gjennombrudd. Han lysende begavelse ble derimot kappet kort da han døde kun 38 år gammel.

Jacobsen gjorde [[botanikk]] til sitt fag og da han innså at [[Charles Darwin]] ikke var kjent i Danmark oversatte han selv ''[[Artenes opprinnelse]]'' og ''[[Menneskets avstamning]]'' til dansk. Profesjonelt var Jacobsen en dyktig forsker, men på fritiden skrev han dikt og andre tekster. Hans samlede verk består av to romaner, syv noveller, og en diktsamling som ble utgitt etter hans død. Til tross for den beskjedne mengden var det nok til å plassere ham blant de mest innflytelsesrike danske forfattere. Den historiske romanen ''Fru Marie Grubbe'' ([[1876]]) var den første danske behandlingen av en kvinne som et seksuelt vesen. Hans andre roman, ''Niels Lyhne'' ([[1880]]), sporet skjebnen til en [[Ateisme|ateist]] i en nådeløs verden: hans mangel på tro blir stilt på prøve ved tragedier og personlige kriser inntil han dør i krig, desillusjonert, men ikke angrende. Jacobsens første roman foregrep på mange måter [[D. H. Lawrence]], mens han andre inspirerte tyske forfattere som [[Thomas Mann]] foruten også den engelske komponisten [[Frederick Delius]] (en venn av [[Edvard Grieg]]) i operaen ''Fennimore og Gerda'' ([[1908]]&ndash;[[1910]]).