Redigerer Dansk-norsk slavehandel (avsnitt)

== Slavetransporten over havet ==
[[Fil:Slaveshipposter.jpg|thumb|Det britiske [[slaveskip]]et «Brookes» fikk etter en reguleringsbestemmelse fra 1788 lov til å frakte 454 slaver fra Afrika. Tidligere hadde slavehandleren klart å stue 609 mennesker under det lave taket.]]
Seilasen over Atlanterhavet med slavene var den vanskeligste del av trekantreisen. Overfarten ble gjort tett på ekvator, hvor det ofte er vindstille. Havstrømmen fra øst mot vest var ofte det eneste som bidro til fremdrift, og reisen over havet kunne ta et par måneder.

De danske skipene forberedte seg før avreisen fra København. Med seg hadde de fotjern, mat (hestebønner) og nytelsesmidler som brennevin, tobakk og krittpiper. Dessuten ble det kjøpt proviant på Gullkysten. Å skaffe godt og tilstrekkelig drikkevann var ofte vanskelig, og skipene fra Gullkysten tok ofte en omvei lengre østpå for å skaffe vann.<ref>Johan Kloster: Tekster til utstillingen ''[[Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise.]]'' Vist først på [[Norsk sjøfartsmuseum]] i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på [[Kronborg]], så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på [[Aust-Agder-Museet]] i Arendal, i 1997. </ref>

Skipet måtte tilpasses transport av slaver. Lasterommet ble forsynt med brisker, så slavene kunne ligge i to lag langs skutesiden. Lasterommet var inndelt i fire, for jenter, gutter, menn og kvinner. Kvinnelige slaver lå nærmest mannskapets rom. Det gjaldt å utnytte plassen.

Forreste del av dekket var lufteplass for slavene. Tvers over skipsdekket ble det montert en palisade med gangbro og våpen, så akterskipet (hvor kisten med skytevåpen sto) om nødvendig kunne forsvares. Små kanoner kunne beskyte slavedekket &ndash; ikke med kanonkuler, men med poser fylt med tørre erter.<ref>Johan Kloster: Tekster til utstillingen ''[[Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise.]]'' Vist først på [[Norsk sjøfartsmuseum]] i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på [[Kronborg]], så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på [[Aust-Agder-Museet]] i Arendal, i 1997.</ref> Det ble montert et høyt rekkverk langs skutesiden for at slavene ikke skulle ha mulighet til å hoppe overbord. Kvinnene hadde egen latrine som hang utenfor skutesiden, mens mennene hadde tønner inne i rommet. Over dekkslugarene ble ventilasjonsrør av seilduk hengt opp for å forsyne de sammenstuete menneskene med luft. Denne metoden skal være en dansk oppfinnelse.<ref>Johan Kloster: Tekster til utstillingen ''[[Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise.]]'' Vist først på [[Norsk sjøfartsmuseum]] i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på [[Kronborg]], så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på [[Aust-Agder-Museet]] i Arendal, i 1997. </ref>

Et begrenset antall slaver ble tatt opp på dekket av gangen, for å lufte seg, bevege seg og for å spise. Det ble også delt ut rasjoner med brennevin og tobakk. Her var også byssen, hvor de kvinnelige slavene stod for matlagingen. Av sikkerhetshensyn var de mannlige slavene lenket sammen to og to med et fotjern som ikke kunne åpnes uten bruk av verktøy. Kvinnene kunne bevege seg mer fritt omkring på skipet.<ref>Johan Kloster: Tekster til utstillingen ''[[Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise.]]'' Vist først på [[Norsk sjøfartsmuseum]] i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på [[Kronborg]], så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på [[Aust-Agder-Museet]] i Arendal, i 1997. </ref>

Hvor mange slaver som skulle tas ombord, og hvor tett de skulle stues, var et spørsmål den enkelte slaveskipper måtte ta stilling til fra gang til gang. Hvis man stuet tett nok kunne flere slaver selges, men da ble det også større fare for at vann og proviant ikke strakk til for hele overfarten dersom denne tok lang tid. Om nøden ble stor kunne man bli nødt til å kaste friske slaver overbord for at resten skulle kunne overleve.<ref name=Svalesen/>

På en gjennomsnittstur døde ca. 10 % av slavene i løpet av overfarten, dels av sykdom, dels av mistrivsel. De døde slavene ble kastet overbord.<ref name=Svalesen/>

Det er flere eksempler på at slavene gjorde opprør på overfarten, også på danske slaveskip. Ombord på [[SS «Fredensborg»|«Fredensborg»]] ble et opprør planlagt, men det ble avslørt av slaver fra et annet folk. En strategi for å avsløre opprør var å anbringe mennesker fra forskjellige afrikanske folkeslag i slavelasten - da de ofte ikke stolte på hverandre.<ref>Johan Kloster: Tekster til utstillingen ''[[Med slaver, elfenben og gull. Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise.]]'' Vist først på [[Norsk sjøfartsmuseum]] i Oslo, deretter på det danske handels- og søfartsmuseum på [[Kronborg]], så på sjøfartsmuseet i Göteborg, og til slutt på [[Aust-Agder-Museet]] i Arendal, i 1997. </ref> Det finnes ingen kjente eksempler på at slavene klarte å frigjøre seg ved å seile skipet tilbake til Afrika.

Danske slaveskip seilte oftest til [[Christiansted]], den viktigste byen på [[St. Croix]], men de kunne også anløpe andre øyer, f.eks. [[Haiti]].