Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

== Det regulerte samfunn ==
Den skånske krigen ble en dyr affære for Danmark, og [[1680-årene]] ble preget av skatter. Godseiere med under 200 tønner [[Leilending|festegods]] ble også rammet, selv om de hadde vært fritatt siden 1670. Det innebar at en del av disse godseierne måtte oppgi sin eiendom, noe som ga plass til dem som hadde skaffet seg så mye bondegods, at de kom over 200-tønner grensen. Det oppsto en storgodseierklasse som kom til å besitte og konsentrere mer jord enn den gamle danske adel noensinne hadde hatt, og på grunn av krongodsutleggene eide de også en større andel av Danmarks jord. Skattegrunnlaget for staten ble mindre fordi gårder og hele landsbyer ble lagt øde; derfor vokste byrden for de som var tilbake. Da det gikk dårlig i landbruket, ble skatterestansene større og det rammet de skattefrie godseierne. Fra 1660 og ut århundret befant både Danmark og Norge seg i en landbrukskrise og i den klassiske «Malthusfella», hvor landbruksproduksjonen vokste saktere enn befolkningen.<ref>{{Harvnb|Bagge|Mykland|1987|s=189-191.}}</ref>

Forutsetningen for å få skattefrihet var at godseieren heftet for bøndenes skatter, og kunne de ikke betale måtte godseieren gjøre det. Blant de godseierne som kom i klemme, var flere av de statskreditorer som etter 1660 var blitt godseiere ved krongodsutleggene. Samtidig nedsatte staten på slutten av 1670- og begynnelsen av 1680-årene en revisjonskommisjon som fikk til oppgave å undersøke pengeutlånernes og storleverandørenes transaksjoner før og rundt 1660. Denne undersøkelsen viste at staten var blitt snytt og flere av de tidligere så mektige statskreditorene måtte betale mange tusen [[riksdaler]] tilbake. De som ikke var i stand til det fikk sine gods konfiskert.

[[Fil:Rytterskolen Brønshøj 09-04-06.jpg|mini|300px|[[Rytterskole]] i [[Brønshøj]] {{byline|Thomas Bredøl}}]]
Det meste av statens inntekter gikk til militærvesenet i form av en kostbar, vervet hær. Et mislykket forsøk på å benytte en del av krongodset som [[Rytterdistrikt|ryttergods]] – hvor bonden fikk nedsatte alminnelige avgifter og stilte som rytter eller forsørget en stedfortreder – ble etter [[den skånske krig]] avløst av en pengeavgift. Likeledes ble adelens [[rosstjeneste]] avløst av kontant betaling. Selv etter alle disse tiltakene ble det først orden på finansene i [[1690-årene]].

Konsolideringen av eneveldet ble videreutviklet på tross av de økonomiske problemene. Ettersom staten ønsket et ensartet grunnlag for jordbeskatning, ble all jord oppmålt og vurdert utfra størrelsen på gården, jordens fruktbarhet og verdien av grensearealene. Resultat ble [[Matrikkel|matrikkelen av 1688]], som var det første gjennomarbeidede grunnlaget for en årlig beskatning.

I 1661 hadde Frederik III nedsatt en kommisjon som skulle utarbeide et lovkompleks for hele landet. Dette arbeidet kom til å ta over 20 år og førte frem til [[Danske Lov]] fra [[1683]]. Den var hovedsakelig en samling av de mest brukbare delene av de tidligere landskapslovene. I strafferetten bygget den på den [[Jødedom|mosaiske]] rettsgrunntanken om øye for øye og tann for tann. Nytt var de harde straffene for dem som begikk [[majestetsfornærmelse]]. Blant annet ble alle handlinger som «ville bringe nogen forandring i kongens absolutte arveregjering», herunder anti-eneveldig [[propaganda]], ansett for majestetsforbrytelser og skulle straffes med avhugging av hånd, [[halshogging]] og [[steile og hjul]]. Danske Lov inneholdt også en trolldomsparagraf, selv om [[heksebrenning]]er siden starten av århundret var falt drastisk. Den siste fant sted i 1693. Staten forsøkte også å skaffe seg makt over [[laug]]ene og i 1681 ble derfor alle laug avskaffet da staten utarbeidet felles regler for de samme håndverk over hele landet.

I 1700 innførte Danmark sammen med de fleste andre protestantiske land den mer presise [[gregorianske kalender]] i stedet for den [[julianske kalender]]. For å rette opp på skjevheten i den julianske kalenderen, ble dagene mellom 18. februar og 1. mars i 1700 slettet.

Frederik IV foretok en del endringer etter sin tronbestigelse i 1699. Blant annet ble bøndenes avlønning av arbeids- og tjenestefolk i lønnesæd forbudt, da den kunne svekke festebøndenes evne til å svare [[Festetomt|landgilde]] og [[skatt]]. Avlønningsmetoden fortsatte imidlertid langt inn på [[1800-tallet]]. I 1701 ble [[Milits|landmilits]]en opprettet. Den skulle få ned de store utgiftene til leiehæren Danmark hadde. For hver tyve tønner hartkorn skulle det stilles en mann til militsen. Han skulle hver søndag etter gudstjenesten øve i eksersis og våpenbruk på en egnet plass bak kirken. Godseieren var den som hadde makt til å bestemme hvilke menn som skulle delta i militsen og fikk med dette et nytt våpen mot bøndene, ettersom oppsetsige kunne trues med deltakelse i militsen.

Ikke alle beslutninger var like dårlige for bøndene. I 1702 ble [[vornedskab]]et på de østdanske øyene opphevet for gutter født etter tronbestigelsen i 1699. Et forsøk på å komme fattigdommen til livs med en fattiglov i 1708 virket ikke. Ifølge loven skulle det betales en skatt til prestene, som så skulle hjelpe dem som ikke kunne sørge for seg selv. Men da prestene ikke fikk maktmidler til å inndrive skattene, løp forsøket ut i sanden. Enda et forsøk i [[1730-årene]] lyktes heller ikke.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=155–157 og 160–161.}}</ref>