Redigerer Damsgård hovedgård (avsnitt)

== Den sittende søyle - en kuriositet ==
[[Fil:Portaldamsgård.jpg|thumb|Hovedportalen {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Hovedportalen flankeres av to søyler som bærer et [[Pediment|segmentpediment]]. Søylene står på [[postament]]er som øverst viker innover mot åpningen.

Dette arkitekturtrekket er ikke kjent fra andre steder. Derimot finner vi det igjen i et antall vestlandske altertavler, som antagelig alle er produsert i Bergen. I noen av dem er det selve søylen som er bøyd. Valentin Wedels tegning til frontfasaden har så påfallende likhetstrekk med toppstykket på altertavlen i Sykkylven (kirken nå nedbrent) at opphavsmannen må være en og samme (fasaden er senere endret til trekantgavl, antagelig i 1797).
.<ref>Foreningen til norske minnesmerkers bevaring, 1954, s. 141</ref> Bakgrunnen for dette spesielle vestlandsfenomen er, ifølge kunsthistorikeren Jan Hendrich Lexow, en bok, ''Prospettiva de pittori e architetti'' (Roma 1693-1700), av jesuittpateren Andrea Pozzo, hvor der er gjengitt 13 ulike alterkomposisjoner hvor én, er omtalt som ''altare capriccioso'' og som har slike bøyde søyler.  En slik søyleutforming virker påfallende fordi den er i strid med søylens bærende funksjon. Boken fikk stor utbredelse i Europa, men dette arkitekturmotiv er ikke påvist brukt andre steder enn på Vestlandet.