Redigerer Daidalos (avsnitt)

==Oppfinneren ==
[[File:Icarus by Pecheux.jpg|thumb|Daidalos formaner sin sønn, maleri av Laurent Pécheux, 1700-tallet]]
Slike [[anekdote|anekdotiske]] detaljer som disse var broderinger i Daidalos' omdømme som en oppfinner i mange kunstarter. I ''[[Naturalis Historia]]'' av [[Plinius den eldre]] <ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'' 7.198</ref>
er han kreditert med å ha oppfunnet snekkeryrket, «og med den sagen, øksen, loddesnor, drillen, limet og gelatin» (fiskelim). Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] i sine reiser rundt i Hellas har tilskrevet Daidalos en rekke arkaiske kultfigurer gjort i tre (''se [[Xoanon]]'') som imponerte ham: «Alle disse arbeidene til denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, hadde uansett et strøk av det guddommelige i seg.» <ref>Pausanias: ''Description of Greece'' ii.4.5. Pausanias listet eksisterende verker som var tilskrevet Daidalos i det andre århundre e.Kr., ''Description'' ix.40.3</ref>

Daidalos ga sitt navn, [[eponym]]t, til enhver gresk håndverker eller oppfinner, og til mange greske anordninger som representerte fingernem dyktighet. Ved [[Plataiai]] var det en festival, ''[[Daedala]]'' hvor et midlertidig [[alter]] av tre ble utformet, og skulpturell utforming ble gjort fra et eiketre og oppkledd i brudeklær. Det ble fraktet i vogn, med en kvinne som symboliserte brudepike. Bildet ble kalt for ''Daedale'' og det [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] ritualet ga en forklaring via en hensiktsmessig myte.

I den senere [[Romantikken|romantiske periode]] på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble Daidalos fremmet som den klassiske kunster, den dyktige, voksne håndverkeren, mens Ikaros symboliserte den romantiske kunstner, den uimotsagte prototypen av klassisk kunstner, hvis heftige, lidenskapelige og opprørske natur, foruten hans utfordring og trass av formelle estetiske og sosiale konvensjoner, som til sist kan vise seg å være selvdestruktivt. Den litterære figuren Stephen Dedalus i [[James Joyce]]s ''Portrett av kunstneren som en ung mann'' (1916) framstiller hans framtidige kunstner-jeg som «en bevinget form som flyr over bølgene [...] en hauklignende man flyr mot solen over havet, en spådom av slutten han hadde blitt født for å tjene.»