Redigerer
Curaçao
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Plante- og dyreliv === [[Fil:Visitors Descend... (5203431481).jpg|mini|Dykker på revet. {{byline|Laszlo Ilyes}}]] Curaçao er en del av den karibiske [[biodiversitetshotspot]]en.<ref name="De Freitas-169"/> Øya er omgitt av [[korallrev]] som ikke er like utsatt for ødeleggelser som følge av tropiske stormer som rev andre steder i Karibia og som derfor er blant de best bevarte i regionen.<ref name="Petit og Prudent">Petit og Prudent 2010, s. 52–55.</ref><ref>[https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242/Sixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment «Sixty years of Coral Reef research in Curaçao»] {{Wayback|url=https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242%2FSixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment |date=20160415054307 }}, International Union for Conservation of Nature, 19. desember 2013. Lest 20. mars 2016.</ref> Revet befinner seg 20 til 250 meter fra land og dekker et areal på 7,85 km².<ref name="Vermeij">Vermeij 2012.</ref> 68 korallarter lever ved øya. Revet var utsatt for fem store episoder av [[korallbleking]] mellom 1987 og 2010. Korallrevet har stor økonomisk betydning, ikke bare ved fiske, men også på grunn av turisme. Det er beregnet at hver kilometer rev genererer en inntekt på 1,6 millioner dollar per år.<ref name="Vermeij"/> Sammen med de mange buktene og vikene med [[mangrove]] og [[sjøgras]] bidrar revet til gode yngleforhold for fisk. 358 fiskearter er kjent.<ref name="Vermeij"/> Flere marine arter er funnet for første gang ved Curaçao og har fått navn etter øya. Det gjelder blant annet korallarten ''[[Isopora curacaoensis]]'', [[Svamper|svamparten]] ''[[Haliclona curacaoensis]]'' og [[Sjøknelere|sjøknelerarten]] ''[[Neogonodactylus curacaoensis]]''.<ref name="Vermeij"/> På land er vegetasjonen tropisk og [[Xerofytter|xerofyttisk]] med rundt 490 plantearter, flere av dem spesielt tilpasset de tørre forholdene.<ref>De Freitas 2013, s. 170.</ref> Biodiversiteten er størst vest på øya, særlig i de vernede områdene som utgjør [[Christoffelpark]]. Her finnes [[Orkidéfamilien|orkideer]] som ''[[Schomburgkia humboldtii]]'' og ''[[Brassavola nodosa]]'', [[Kaktusfamilien|kaktus]] som ''[[Stenocereus griseus]]'' og ''[[Cereus repandus]]'' og planter i [[ananasfamilien]].<ref>De Freitas 2013, s. 171–172.</ref> Det finnes [[mangrove]] ved kysten.<ref name="Petit og Prudent"/> [[Fil:A Troupial on a cactus in Curaçao.jpg|mini|En [[brilletrupial]] (''Icterus icterus'') på en kaktus.]] Dyrelivet på land har stort innslag av arter som er endemiske på en eller flere av ABC-øyene. Over 200 arter, inkludert 58 i havet, finnes bare på disse øyene eller andre steder sør i [[Det karibiske hav]].<ref name="De Freitas-172">De Freitas 2013, s. 172.</ref> Ni [[flaggermus]]arter lever på øya. To av disse lever av kaktusnektar, er viktige for pollinering og spredning av kaktusarter som utgjør viktig føde for flere dyrearter, særlig i tørketiden.<ref name="De Freitas-175">De Freitas 2013, s. 175.</ref> Curaçao har en bestand av [[hvithalehjort]] (''Odocoileus virginianus'') som kan ha blitt brakt til øya av [[Arawak (folk)|arawakindianere]].<ref name="De Freitas-172"/> De rundt 250 individene som er igjen lever i nasjonalparken Christoffelpark.<ref name="dcnanature"/> Det finnes 57 fuglearter. [[Brilletrupial]] (''Icterus icterus''), [[tropespottefugl]] (''Mimus gilvus''), [[banansmett]] (''Coereba flaveola'') og [[brunstrupeparakitt]] (''Aratinga pertinax pertinax'') er vanlige. [[Rødflamingo]] (''Phoenicopterus ruber ruber'') besøker øya for å finne føde.<ref>De Freitas 2013, s. 173–174.</ref> Saltsjøene på lesiden av øya er viktige ernæringsområder for både rødflamingoen og [[trekkfugl]]er. Disse områdene er også viktige [[hekking|hekkeområder]] for [[makrellterne]] (''Sterna hirundo'') og [[amerikadvergterne]] (''Sternula antillarum'').<ref name="dcnanature"/> Noen fuglearter, som [[tårnugle]] (''Tyto alba bargei''), [[hvithalevåk]] (''Geranoaetus albicaudatus'') og [[nordkarakara]] (''Caracara cheriway''), trues av press på leveområdene.<ref name="De Freitas-175"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon