Redigerer Cuba-saken (avsnitt)

=== Trygging av arbeidsplasser ===
Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) hadde ansatt major Børre Hasle som salgssjef og høsten 1958 var han i [[London]] for å forsøke å få ordrer til fabrikken. I november fikk han kontakt med representanter for cubanske myndigheter som var interessert i å kjøpe store kvanta med ammunisjon.<ref name=Wahl34>Peder Wahl 2011, s. 34</ref> Gjennom våpenhandlere i firmaet Interarms fikk Raufoss Ammunisjonsfabrikker en bestilling på 2,7 millioner [[Patron (ammunisjon)|patroner]] [[7,62 x 51 mm NATO|7,62 mm]] geværammunisjon, 1 million [[12,7 x 99 mm NATO|12,7 mm]] patroner mitraljøseammunisjon og 20&nbsp;000 [[håndgranat]]er.<ref name=Wahl35>Peder Wahl 2011, s. 35</ref> Det hastet med levering, fristen var ved årsskiftet 1958–1959.<ref name=Wahl35/> For RA var det viktig å få en rask avklaring hos norske myndigheter for ordren og i motstrid til hva som ellers var prosedyre tok RAs disponent Yngvar Daasnes 21. november direkte kontakt med Utenriksdepartementet.<ref name=Wahl44>Peder Wahl 2011, s. 44</ref> Formelt var eksportkontroll for ammunisjon underlagt Justisdepartementet og Handelsdepartementet, men i praksis ble slike søknader behandlet i Utenriksdepartementet, i konsultasjon med de to andre  departementene.<ref name=Wahl59>Peder Wahl 2011, s. 59</ref>

RA kunne ikke produsere ordren med så kort frist og bedriften undersøkte derfor med forsvaret om det var mulig å låne beredskapsammunisjon.<ref name=Wahl37>Peder Wahl 2011, s. 37</ref> Utlån av ammunisjon var en ordning som RA også ved foregående eksportordre hadde benyttet seg av, for fabrikken betød det at ordre kunne leveres raskt, mens forsvaret anså det fordelaktig at ammunisjonslagrene ble skiftet ut med ny ammunisjon.<ref name=Wahl38>Peder Wahl 2011, s. 38</ref> Det var imidlertid en vesentlig hake ved arrangementet, ammunisjonen som RA lånte var produsert for amerikanske midler under Off-shore programmet og RA var avhengig av amerikansk godkjenning.<ref name=Wahl38/> I bedriftens kontakt med forsvaret ble det heller ikke nevnt at ammunisjonen skulle til Cuba, sannsynligvis for å unngå et nei til utlånet av ammunisjon.<ref name=Wahl43>Peder Wahl 2011, s. 43</ref>

RAs salgsfremstøt mot Cuba var ikke enestående, året før hadde bedriften eksportert et større kvantum 40&nbsp;mm luftvernammunisjon til Vest-Tyskland. RAs salgssjef hadde også kontakter med [[Haiti]] og [[Tunis]] for salg av større partier ammunisjon i den perioden hvor leveransen til Cuba ble fremforhandlet.<ref name=Wahl55-57>Peder Wahl 2011, s. 55-57</ref>