Redigerer Clausius–Rankine-prosessen (avsnitt)

=== Clausius–Rankine-prosessen med oppvarmer ===
[[Fil:Rankine_cycle_with_reheat.jpg|mini|Clausius–Rankine-prosessen med overheter.]]

Hensikten med en prosess med overheter er å fjerne fuktighet i dampen i de siste trinnene av ekspansjonen. Ved denne varianten kan det være to [[turbin]]er som arbeider i serie. Den første mottar damp fra kjelen under høyt trykk. Etter at dampen har gått gjennom den første turbinen går den tilbake til dampkjelen og blir oppvarmet på nytt før den ledes gjennom en lavtrykksturbin. Temperaturene ved gjengoppvarming (på engelsk ''reehating'') er veldig nær eller lik temperaturen ved innløpet, mens det optimale trykket ved gjengoppvarming som er nødvendig, bare er en fjerdedel av det opprinnelige kjeletrykket. Andre fordeler er at dette hindrer damp fra å [[Kondensasjon|kondensere]] under ekspansjonen og dermed reduseres skader på turbinbladene. Dermed forbedres virkningsgraden for syklusen fordi mer av varmestrømmen inn i prosessen skjer ved høyere temperaturer.

Gjengoppvarmingssyklusen ble først introdusert i 1920-årene, men først mange år senere ble dette benyttet i praktisk drift av dampturbiner. I 1940-årene ble dette introdusert på nytt på grunn av økende bruk av høytrykksdampkjeler, og til slutt ble dobbel gjennoppvarming innført i 1950-årene. Ideen bak dobbel gjenoppvarming er å øke den gjennomsnittlige temperaturen. En fant ut at mer enn to stadier av gjenoppvarming var unødvendig, siden det neste stadiet bare øker syklusens virkningsgrad halvparten så mye som i det foregående trinnet. Dobbel gjenoppvarming brukes vanligvis i dampkraftverk som drives opptil superkritisk trykk.