Redigerer Claudio Monteverdi (avsnitt)

=== Madrigaler ===
Fram til han var førti år arbeidet Monteverdi hovedsakelig med [[madrigal]]er, og han ga ut totalt ni madrigalbøker. De første åtte viser en enorm utvikling fra renessansemusikk til typisk monodisk barokkmusikk.

;Den femte Madrigalboken 
''Quinto Libro'' (femte bok), publisert i 1605, viser overgangen fra renessanse- til barokkstil.<ref>Ringer, Mark.  ''Opera's First Master:  The Musical Dramas of Claudio Monteverdi''.  Canada:  Amadeus Press, 2006.</ref> Boken var kjernen i kontroversen mellom Monteverdi og [[Giovanni Artusi|Artusi]]. Monteverdi svarte på kritikken i forordet til den femte boken hvor han foreslo å dele musikken i to retninger, den gamle renessansestilen som han kalte ''prima prattica'' og den nye barokkstilen ''seconda prattica''. ''Prima prattica'' beskrev han som forgjengernes [[Polyfoni|polyfone]] ideal fra 1500-tallet med strengt [[kontrapunkt]], forberedte [[dissonans]]er og jevnbyrdighet mellom stemmene. ''Seconda prattica'' anvendte et mye friere kontrapunkt med en tiltakende hierarki mellom stemmene med vekt på [[sopran]] og [[bass (stemme)|bass]]. I ''Prima Prattica'' skulle harmoniene kontrollere ordene, i ''Seconda prattica'' skulle ordene kontrollere harmoniene.<ref>Schrade, Leo. ''Monteverdi:  Creator of Modern Music''.  New York:  W. W. Norton and Company, 1950.</ref> Dette representerer et skritt mot den nye [[monodi]]ske stilen. Mange av de nye madrigalene tok i bruk den svært moderne [[basso continuo|generalbass]]-teknikken. I tillegg viste den femte boken begynnelsen på en bevisst funksjonell tonalitet (dvs [[dur]]-[[moll]]-tonalitet i motsetning til [[Modal skala|modal]] tonalitet).

;Den åttende madrigalboken 
''Ottavo Libro'' (åttende bok), publisert i 1638, inkluderer de såkalte ''Madrigali dei guerrieri ed amorosi'' (dvs «Madrigaler om krig og kjærlighet»), som mange anser for å være madrigalformens høydepunkt.

Mens han var i Venezia fullførte Monteverdi sin sjette, syvende og åttende madrigalbok. Den åttende er den største og inneholder verk skrevet over en trettiårsperiode. Volumet inneholder bl.a. en dramatisk scene i ''Tancredi e Clorinda'' (1624) hvor orkester og stemmer danner to separate grupper som spiller mot hverandre. Sannsynligvis ble Monteverdi inspirert av Markuskirkens to motstående balkonger til å forsøke dette oppsettet. Et annet trekk ved komposisjonen er at det er første gang [[Liste_over_musikkterminologi#T|tremolo]] og [[pizzicato]] brukes på strengeinstrumenter for å oppnå spesielle effekter i dramatiske scener.

[[Fil:Frontispiece of L'Orfeo.jpg|thumb|Omslagsside av Monteverdis opera ''[[L'Orfeo]]'', Venezia 1609.]]
;Den niende madrigalboken
Den niende boken ble utgitt posthumt i 1651 og inneholder lettere stykker som [[Canzonetta|canzonetter]] i begge stilartene.