Redigerer Christofer Columbus (avsnitt)

== Arven etter Columbus ==
[[Fil:Faro colon.jpg|thumb|left|Columbus Fyr (''Faro a Colón''), [[Santo Domingo]]<ref>{{Cite web|url= http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=CO&record=do003|title=Columbus Monuments Pages: Santo Domingo|accessdate=3. januar 2010}}</ref>]]
Christopher Columbus blir tradisjonelt betraktet som oppdageren av Amerika, men flere ulike kulturer og sivilisasjoner av [[urfolk i Amerika]] var der lenge før ham. Det er også dokumentert at den vestlige verdens [[viking]]er var her før ham, på [[L'Anse aux Meadows]] finnes spor av vikingbosetninger. Columbus regnes mer nøyaktig som den personen som brakte Amerika inn i den vestlige oppmerksomheten. «Columbus krav til berømmelse ligger ikke i at han kom dit først,» forklarer historikeren Martin Dugard, «men  at han ble der.»<ref name="dugard">Dugard, Martin. The Last Voyage of Columbus. Little, Brown and Company: New York, 2005.</ref> Den populære ideen om at han var den første personen til å se for seg en rundet jord er ikke riktig. Jordens avrundede form hadde vært kjent siden [[antikken]].

[[Fil:1893 Nina Pinta Santa Maria replicas.jpg|thumb|Kopier av ''Niña'', ''Pinta'' og ''Santa Maria'' seilte fra Spania til [[World's Columbian Exposition]] i Chicago]]
[[Amerigo Vespucci]]s reisedagbøker, utgitt 1502-4, overbeviste [[Martin Waldseemüller]] at stedet som var oppdaget ikke var India, som Columbus trodde, men et nytt [[kontinent]], og i 1507, ett år etter Columbus' død, publiserte Waldseemüller et verdenskart  der han kaller det nye kontinentet ''America'' etter Vespuccis latinske navn "Americus". Ifølge Paul Lunde var "de europeiske hoffene opptatt med fremgangen til [[Det osmanske riket]] i øst, og dette forklarer delvis deres relative mangel på interesse for Columbus oppdagelser i Vesten."<ref>"[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/199203/piri.reis.and.the.columbus.map.htm Piri Reis and the Columbus Map] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/199203/piri.reis.and.the.columbus.map.htm |date=20090325213706 }}". Paul Lunde. ''Saudi Aramco World''. May/June 1992.</ref>

Historisk hadde britene bagatellisert Columbus og de understreket heller betydningen av den venetianske [[Giovanni Caboto]] som en pioneroppdager, men for det nye USA var Caboto labert materiale for å bli nasjonalhelt. Amerikanernes ærbødighet for Columbus dateres tilbake til kolonitiden. Navnet ''Columbia'' for Amerika dukket først opp i en ukentlig utgivelse av debattene i den britiske parlamentet i 1738 .<ref>[https://archive.today/20120909014311/http://www.bodley.ox.ac.uk/cgi-bin/ilej/image1.pl?item=page&seq=5&size=1&id=gm.1738.6.x.8.x.x.285a ''The Gentleman's Magazine'', Vol. 8, June 1738, p. 285].</ref> Idéen om Columbus som en av grunnleggerne av Den nye verdens nasjoner og bruken av ordet «Columbia», eller rett og slett navnet «Columbus», spredte seg raskt etter den amerikanske revolusjonen. Columbus' navn ble gitt til den føderale hovedstaden i USA ([[Washington, D.C.|District of Columbia]]), [[hovedstad|hovedsteder]] i to amerikanske [[USAs delstater|stater]] ([[Ohio]] og [[Sør-Carolina]]), og [[Columbia (elv)|Columbia River]]. Utenfor USA navnet ble brukt i 1819 for [[Gran Colombia]], en forløper til den moderne republikken [[Colombia]]. Mange byer, tettsteder, fylker, gater og torg (kalt Plaza Colón eller Plaza de Colón i hele Latin-Amerika og Spania) har blitt oppkalt etter ham. Columbus ble vurdert kanonisert til helgen i den katolske kirke i 1866, og feiringen av arven etter Columbus nådde kanskje et høydepunkt i 1892 på 400-årsdagen for hans første ankomst til Amerika. Monumenter til Columbus, som [[World's Columbian Exposition|Columbian Exposition]] i Chicago og [[Columbus Circle]] i New York City, ble reist over hele USA og Latin-Amerika til has ære.

Nyere syn på Columbus, spesielt indianernes, har en tendens til å være mye mer kritiske.<ref>{{Cite web |url=http://www.newhumanist.com/md2.html |title=Christopher Columbus and the Indians |author=Howard Zinn |publisher=Newhumanist.com |accessdate=5. september 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |archivedate=2008-07-29 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |arkivdato=2008-07-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.newhumanist.com/md2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-04 |arkiv-dato=2008-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.hartford-hwp.com/Taino/docs/columbus.html|title=Jack Weatherford, Examining the reputation of Christopher Columbus|publisher=Hartford-hwp.com|date=20. april 2001|accessdate=29. juli 2009}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.hartford-hwp.com/archives/43a/100.html|title=Pre-Columbian Hispaniola – Arawak/Taino Indians|publisher=Hartford-hwp.com|date=15. september 2001|accessdate=29. juli 2009}}</ref> Dette er blant annet fordi de innfødte [[taino]]ene på [[Hispaniola]], der Columbus innførte et rudimentært skattesystem for gull og bomull, forsvant så raskt etter kontakten med spanjolene. Dette var delvis på grunn av overarbeid, men mye på grunn av den første [[pandemi]]en som rammet Hispaniola i 1519,<ref>Alfred W. Crosby, The Columbian Exchange, Westport, 1972, pp. 39, 47.</ref> grunnet europeiske sykdommer.<ref>{{Cite book|last=Austin Alchon|first=Suzanne|url=http://books.google.com/books?id=YiHHnV08ebkC&pg=PA62&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false|title=A pest in the land: new world epidemics in a global perspective|publisher=University of New Mexico Press|year=2003|page=62|isbn=0-8263-2871-7}}</ref> Noen anslag antyder at dødeligheten var på 80-90% blant urbefolkningen under [[Kopper (sykdom)|koppeepidemier]].<ref>"''[http://books.google.com/books?id=qubTdDk1H3IC&pg=PA205&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false The Cambridge encyclopedia of human paleopathology]''". Arthur C. Aufderheide, Conrado Rodríguez-Martín, Odin Langsjoen (1998). [[Cambridge University Press]]. p. 205. ISBN 0-521-55203-6.</ref> De innfødte tainoene på øya ble systematisk utnyttet som slaver ved hjelp av [[encomienda]]systemet,<ref>"[http://www.latinamericanstudies.org/colonial/encomienda-slavery.pdf Encomienda or Slavery? The Spanish Crown's Choice of Labor Organization in Sixteenth-Century Spanish America.]" (PDF). Latin American Studies.</ref> som lignet det føydale systemet i middelalderens Europa.<ref>Lyle N. McAlister (1984). "''[http://books.google.cz/books?id=lFwnCYl85VEC&pg=&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false Spain and Portugal in the New World, 1492-1700]''". University of Minnesota Press. p.164. ISBN 0816612188.</ref> Den pre-colombianske befolkningen antas å ha vært kanskje {{formatnum:250000}}-{{formatnum:300000}}. Ifølge historikeren Gonzalo Fernandez de Oviedo y Valdes fra 1548, var det 56 år etter at Columbus ankom færre enn fem hundre tainoer igjen på øya.<ref>Alfred Crosby, ''The Columbian Exchange'' (Westport, 1972) p. 45.</ref> Et hundreår senere var det kanskje bare en håndfull igjen. Det må likevel sies at noen analyser av spørsmålet om Columbus' arv for indianere ikke klart skiller mellom handlingene til Columbus selv, som døde i god tid før den første pandemien rammet Hispaniola eller høydepunktet til ''encomienda''systemet, og de av senere europeiske guvernører og kolonister på Hispaniola.

Det er holdepunkter for at den første seilasen også brakte [[syfilis]] tilbake fra den nye verden.<ref>{{Cite web|url = http://www.plosntds.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pntd.0000148 |title = On the Origin of the Treponematoses: A Phylogenetic Approach |accessdate =21. januar 2008 |last = Harper, Kristin, et al.|year = 2008|month = januar}}</ref> Mange av besetningsmedlemmene som hadde tjenestegjort på denne turen sluttet seg senere til hæren til [[Karl VIII av Frankrike|kong Karl VIII]] da han invaderte Italia i 1495, og dette resulterte i spredningen av sykdommen i Europa og så mange som 5 millioner dødsfall.<ref>{{Cite news|url=http://www.cbc.ca/health/story/2008/01/14/syphilis-columbus.html |title=Study traces origins of syphilis in Europe to New World |accessdate=15. januar 2008 |last=CBC News Staff |year=2008 |month=januar |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080116012422/http://www.cbc.ca/health/story/2008/01/14/syphilis-columbus.html |archivedate=2008-01-16 |url-status=dead }}</ref>