Redigerer Christina av Sverige (avsnitt)

== Abdikasjon ==
[[Fil:Throne of Sweden 1982.jpg|thumb|I 1654 abdiserte Christina fra sølvtronen, som fremdeles er den svenske monarkens formelle sete i Stockholm slott.]]
6. juni 1654 sa Christina fra seg den svenske tronen i Rikssalen i [[Uppsala]] slott. Hun bar kroningskappen, rikseplet, septeret og kronen, som deretter ble tatt av henne, gjenstand for gjenstand; men [[Per Brahe d.y.|Per Brahe]] som skulle ta av henne kronen, rørte seg ikke, så den måtte hun ta av selv. Bare iført en enkel hvit [[taft]]kjole holdt hun avskjedstalen med sviktende stemme, takket alle og overlot makten til sin fetter. Per Brahe mente at hun «''stod så skjønn som en engel''». Dokumentet hvor hun frasa seg tronen, stemplet med 306 segl, ligger i dag i [[Vatikanets arkiver]].<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'', s. 92, forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref>

Økonomisk var Christina sikret gjennom inntekter fra blant annet [[Norrköping]], [[Öland]], [[Gotland]] og gods i [[Pommern]]. Hun forlot Sverige sommeren 1654, skiftet til mannsklær ved den danske grensen og red som mann gjennom Danmark. Forholdet mellom de to landene var ennå så spent at en tidligere svensk dronning neppe kunne reist trygt i Danmark.

I august ankom hun [[Antwerpen]] som dengang lå under [[Spania]]. Det ble holdt fester til hennes ære; dit kom også ambassadør Chanut og tidligere stattholder i Norge, [[Hannibal Sehested]].

24. desember 1654 konverterte hun til den katolske tro i erkehertug Leopolds kapell i [[Brussel]]. Dette torde hun likevel ikke gå ut med offentlig i tilfelle det svenske Riksrådet da ville avslå å betale underhold til henne. I tillegg forberedte Sverige krig mot Pommern, slik at hennes inntekter derfra ble sterkt redusert. Paven og kong [[Filip IV av Spania]] kunne heller ikke gå åpent ut med støtte til henne, siden hun offisielt ennå ikke var katolikk. I stedet fikk hun ordnet med et stort lån slik at hun kom seg sørover med et følge bestående av 255 personer og 247 hester. Hertugen av Tyrol ble på det nærmeste ruinert av besøket.

Pavens utsending, bibliotekaren Lucas Holstenius, møtte henne i [[Innsbruck]]. Han var selv konvertitt. 3. november 1655 konverterte Christina offentlig i Innsbrucks slottskirke og skrev om avgjørelsen til pave [[Alexander VII]] og sin fetter, Karl X Gustav. Nå var det ingen vei tilbake.