Redigerer Christiania Spigerverk (avsnitt)

===100-årsjubileet===
[[Fil:Spikerverket100.jpg|thumb|upright=2.2|Spikerverket slik det framsto rundt hundreårsjubileet i 1953, ved inngangen til verkets storhetstid. Øverst i bildet [[Nordmarka]] med [[Maridalsvannet]] til høyre. Fra vannet renner [[Akerselva]] ned gjennom [[Nydalen]] og industriområdet midt i bildet, der Spikerverket fyller hele dalbunnen med råstoffavdelingen (1), stålverket (2) og finvalseverket (3). Lenger sør trådtrekkeriets nye haller (4) og [[Bakke Mølle]] (5). Administrasjonsbygget (6) hadde ennå ikke blitt bygget i høyden. Helt nederst i bildet Bjørsheim (7){{byline|Vilhelm Skapell, Widerøes Flyselskap, Oslo byarkiv}}]]

Den 13. juni 1953 kunne Christiania Spigerverk feire sitt 100-årsjubileum med brask og bram. Etter å ha sett filmen om Spigerverket på Colosseum kino dro gjester og ansatte opp til Nydalen. Her sto trådtrekkeriets nye Hall III (82 x 20 meter) ferdig dekket som festsal med 34 langbord for 1&nbsp;800 personer. På festen ble det konsumert 12&nbsp;000 sosisser, 10&nbsp;000 skiver tunge, 8&nbsp;000 skiver roastbeef, 5&nbsp;000 skiver skinke og 10&nbsp;000 skiver svinefilet. Dagens høydepunkt var utvilsomt Kong [[Haakon VII]]s besøk. Vannbassenget på Eidsvold Plass, populært kalt [[Eidsvolls plass (Oslo)|«Spikersuppa»]], ble gitt som gave fra Spigerverket til Oslo kommune i forbindelse med 100-årsjubileet.

I Spigerverkets historie kom hundreårsmarkeringen til å bli innledningen på en ny periode, da man i større grad rettet blikket ut over Nydalen. Rett nok fortsatte moderbedriften å vokse, men flere folk og mer moderne utstyr. Det omgivelsene merket mest var nok byggingen av et nytt renseanlegg (1973). Dermed forsvant den tjukke, røde røyken som hadde forurenset byen. Man erstattet også blokkvalseverket med et nytt moderne ''strengstøpanlegg'' ved stålverket (1972). Men på denne tiden vokste Spigerverket først og fremst andre steder i landet.