Redigerer Christian Thams (avsnitt)

== Virksomhet i Afrika ==
Christian Thams reiste fra Norge i 1910 til fordel for Frankrike og hvor han fra 1911 ledet et større handels- og plantasjeselskap i [[Mosambik]] ([[kopra]]), og et noe mindre i [[Senegal|Øvre Senegal]]-[[Niger]] ([[sisal]]).  

=== Société du Madal i Mosambik ===
Thams samarbeidet med Albert I av Monaco der fyrsten valgt Thams til direktør for selskapet Société du Madal med virksomhet i [[Mosambik]]. Fyrsten var største aksjonær, Thams var nest største. [[Haaken L. Mathiesen|Haaken Mathiesen]], [[Fred. Olsen (1857–1933)|Fred Olsen]], [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] var medeiere i selskapet. Virksomheten i Mosambik er omstridt på grunn av brutal behandling av arbeiderne og fordi selskapet medvirket til koloniseringen. Thams trakk seg ut da fyrsten døde i 1922. Selskapet la grunnlag for Del Monte og  Groupo Madal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/en/rg/colonialtimes/78121/commercial-empire-christian-thams-africa|tittel=The commercial empire of Christian Thams in Africa|besøksdato=2024-09-07|språk=en|verk=University of Bergen}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kirsten Alsaker Kjerland og Knut Rio (red.): Kolonitid|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2011-01-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2011-01-06|dato=2011-05-30|fornavn=Rune|etternavn=Flikke|serie=1|språk=no|bind=22|sider=62–64|issn=0802-7285|besøksdato=2024-09-07}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kirsten Alsaker Kjerland og Knut M. Rio (red.): Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet og Kirsten Alsaker Kjerland: Nordmenn i det koloniale Kenya|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2010-04-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2010-04-07|dato=2010-12-23|fornavn=Jarle|etternavn=Simensen|serie=4|språk=no|bind=89|sider=626–631|issn=0018-263X|besøksdato=2024-09-07}}</ref> Ukrainske [[Mikhail Teresjtsjenko]], som hadde vært en av lederne for [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i Russland, overtok som toppsjef i 1923.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/grupo-madal/1-1-5185510|tittel=GRUPO MADAL|besøksdato=2024-09-07|fornavn=Ida|etternavn=Holøien|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref> Flere av hans tidligere samarbeidspartnere i Orkla Grube Aktiebolag kom inn som medeiere. 

For Thams begynte nedturen i Afrika-engasjementene da fyrst Albert I døde våren 1922. De to hadde bestemt det meste når det gjaldt utviklingen av aksjeselskapet Société du Madal, men nå ønsket store norske og svenske investorer større innflytelse. De norske interessene var forøvrig nå de dominerende.    

=== Rettssak ===
En av nordmennene som var blitt aksjeeier i 1918, var Thams' fetter [[Carl Selmer]], men det skjedde ikke etter ønske fra Thams. Det var Selmers arbeidsgiver [[Fritz Michael Treschow|Fritz Treschow]] ([[Larvik]]), mangeårig aksjeeier og styremedlem i Société du Madal, som hadde anbefalt Selmer å investere i selskapet. Selmer fikk kjøpe aksjer av fetteren i 1918 til samme kurs som andre kjøpere, men hevdet på midten av 1920-tallet, da verden var inne i en økonomisk nedgangstid og mange fryktet for tap av sine pengeplasseringer, at han hadde betalt for mye for aksjene. Ifølge han hadde de to fetterne en avtale om at Selmer skulle få kjøpe aksjene som Thams formidlet til ham «så rimelig som mulig». Thams ble stevnet for retten og vant i herredsretten og lagmannsretten, men da saken i 1931 kom opp i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], tapte han. Dommen var ikke enstemmig. Ifølge majoriteten hadde Thams ikke gjort noe kriminelt, men opptrådt umoralsk. Man festet lit til Selmers påstander, og når han kjøpte aksjene til det dobbelte av opprinnelig pris, mente majoriteten i Høyesterett at dette var umoralsk. Det ble ikke lagt vekt på at Madalaksjenes kurs i 1918 var det dobbelte av hva de hadde vært i 1911. Thams aksepterte ikke dommen og valgte derfor å holde seg borte fra Norge til dommen forfalt, det vil si i 10 år, i stedet for å betale nærmere 120&nbsp;000 kroner (aksjene pluss omkostninger).

=== Annen virksomhet ===
Christian Thams engasjement i det koloniale [[Afrika]] kan føres tilbake til tidlig 1900-tall da M. Thams & Co solgte trematerialer og ferdighus (pre-cut/lemmehus, men også maskinlaftet plank) til [[Kongo]], [[Algerie]] og trolig også [[Øst-Afrika]]. Samtidig ble Thams medeier i selskapet.

Om Thams kan det sies at han skilte seg ut som entreprenør ved at han gjorde bemerkelsesverdige karrierer både i Norge og i utlandet, dvs. Frankrike og Afrika. Med dette menes at han avsluttet karrieren i Norge, som hadde gjort ham kjent langt utenfor landets grenser, for å engasjere seg i utvikling av handels- og plantasjeselskap i Øst- og [[Vest-Afrika]] samt [[Etiopia]]. Alle selskapene ble ledet fra Paris, men Thams foretok årlige lengre reiser til virksomhetene i Afrika. Tidlig på 1900-tallet var det heller uvanlig at norske forretningsmenn investerte i og ledet større entreprenørforetak i Afrika. En kan derfor hevde at engasjementene var pionerprosjekter med flere ukjente faktorer. At de ble utviklet i åra like før utbruddet av første verdenskrig, ga ikke investorene færre utfordringer. Krigen og de påfølgende økonomiske nedgangstidene rammet så vel selskapene som investorene hardt, og inngår derfor i rekken av forklaringsfaktorer for selskapenes utvikling på både kort og lengre sikt.