Redigerer Chiaroscuro (avsnitt)

== Kino og foto ==
Chiaroscuro brukes i [[kinematografi]] for ekstrem lmørke farger og høy kontrast i belysning for å skape distinkte områder med lys og mørke i filmer, spesielt i svart-hvitt-filmer. Klassiske eksempler er ''[[Caligaris kabinett]]'' (1920), ''[[Nosferatu]]'' (1922), ''[[Metropolis (film)|Metropolis]]'' (1927) ''[[Ringeren i Notre Dame (1939)|Ringeren i Notre Dame]]'' (1939), ''[[Du kan ikke kjøpe alt for penger]]'' (1941), og de svart-hvite scenene i [[Andrej Tarkovskij]]s ''[[Stalker (film)|Stalker]]'' (1979).<ref>[https://perfectpicturelights.com/blog/chiaroscurro-in-german-expressionism «Chiaroscurro in German Expressionism»], ''Perfect Picture Lights''</ref>

For eksempel, i ''Metropolis'', skaper chiaroscuro-belysning kontrast mellom lys og mørk ''[[mise en scène]]'' og figurer. Effekten framhever forskjellene mellom den kapitalistiske eliten og arbeiderne.

I fotografering kan chiaroscuro oppnås ved å bruke «Rembrandt-belysning».<ref>Bedard, Mike (5. mars 2023): [https://www.studiobinder.com/blog/rembrandt-lighting-photography/ «How to Master Rembrandt Lighting in Photography and Video»], ''StudioBinder''</ref> I mer høyt utviklede fotografiske prosesser kan teknikken kalles «omgivende/naturlig belysning», selv om når det gjøres det for effekten, er utseendet kunstig og ikke generelt dokumentarisk. Spesielt kan Bill Henson sammen med andre, som [[W. Eugene Smith]], [[Josef Koudelka]], Lothar Wolleh, [[Annie Leibovitz]], [[Floria Sigismondi]] og Ralph Gibson betraktes som noen av de moderne mestrene innen chiaroscuro innen dokumentarfotografi.

Den kanskje mest direkte bruken av chiaroscuro i filmskaping er [[Stanley Kubrick]]s film ''[[Barry Lyndon]]'' fra 1975.<ref>Watts, Matthew (8. september 2022): [https://www.acmi.net.au/stories-and-ideas/painting-on-film-stanley-kubricks-barry-lyndon/ «Painting on film: Stanley Kubrick's Barry Lyndon»], ''Australian Centre for the Moving Image''</ref><ref>Rosa, Carlo (november 2017): [https://www.researchgate.net/publication/337147071_CHIAROSCURO «Chiaroscuro»] (PDF), ''Journal of Co-operative Organization and Management'', via ''ResearchGate''</ref> Da Kubrick ble informert om at ingen linse hadde tilstrekkelig bred [[Irisblender|blenderåpning]] til å filme et kostymedrama satt i store palasser med kun levende lys, kjøpte og ettermonterte Kubrick et spesialobjektiv for formålet: et modifisert Mitchell BNC-kamera og et Zeiss-objektiv produsert for [[astrofotografi]], med en maksimal blenderåpning på f/0,7. Den naturlige, uforsterkede belysningen av settene i filmen eksemplifiserte den naturlig belysning i filmarbeid på sitt mest ekstreme, utenfor den østeuropeiske/sovjetiske filmskapertradisjonen (i seg selv eksemplifisert av den røffe belysningsstilen brukt av den sovjetiske filmskaperen [[Sergej Eisenstein]]).

[[Sven Nykvist]], den mangeårige samarbeidspartneren til [[Ingmar Bergman]], informerte også mye om fotograferingen sin med chiaroscuro-realisme, det samme gjorde [[Gregg Toland]], som påvirket slike kinematografer som [[László Kovács (filmfotograf)|László Kovács]], Vilmos Zsigmond og [[Vittorio Storaro]] med sin bruk av dypt og selektivt fokus forsterket med sterk nøkkelbelysning på horisontnivå som trenger inn gjennom vinduer og døråpninger. Mye av den berømte [[film noir]]-tradisjonen var avhengig av teknikker knyttet til chiaroscuro som Toland perfeksjonerte på begynnelsen av 1930-tallet (selv om kunstig belysning, scenebelysning, frontal belysning og andre film noir-effekter er ispedd på måter som reduserer chiaroscuro-påstanden).