Redigerer Che Guevara (avsnitt)

=== Grisebukta og Cuba-krisen ===
[[Fil:CheinMoscow.jpg|thumb|Che Guevara på offisielt besøk i [[Moskva]] i 1965]]
[[Fil:Cubacrisis 17 Oct 1962.jpg|thumb|right|Amerikansk flyfoto av rakettbase under Cubakrisen]]
Che Guevara deltok ikke i kampen mot [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjonsstyrkene i Grisebukta]] (Bahia de Cochinos) 17. – 19. april 1961. Han var blitt beordret av Fidel Castro til ''[[Pinar del Rio (provins)|Pinar del Rio]]'' langt vest for [[Grisebukta]], og ble der involvert i avvisningen av en mindre invasjonsstyrke som CIA håpet ville trekke de kubanske styrkenes oppmerksomhet vekk fra hovedinvasjonen i Grisebukta.

[[Invasjonen av Bahía de Cochinos|Invasjonen i Grisebukta]] nørte ytterligere opp om Che Guevara oppfatning av USA som en imperialistisk stat som ønsket å knuse alle forsøk på å skape økonomisk og sosial rettferdighet i Latin-Amerika. Derfor spilte han også en nøkkelrolle for å få sovjetiske atomraketter utplassert på Cuba, noe som i sin tur forårsaket rakettkrisen eller den såkalte [[Cubakrisen|Cuba-krisen]] i oktober 1962. Etter krisen var over og i et intervju med den engelske avisen [[Daily Worker]], sa Guevara at hvis rakettene hadde vært under kubansk kontroll – og ikke sovjetisk kontroll – ville de ikke nølt med å avfyre dem mot amerikanske byer<ref name="Anderson" />.

I artikkelen «Socialism and Man in Cuba» (1965) tar Guevara til orde for behovet for å skape et «nytt menneske» ''(hombre nuevo)'' i sammenheng med det sosialistiske samfunnet. Dette nye mennesket var også noe han selv prøvde å leve opp til, ved å delta i frivillig arbeid i bygg- og anleggssektoren og i landbruket, avvise alle personlige materielle goder og sette samfunnets mål foran egne personlige mål. Noen oppfattet også Guevara som en modell for det «nye og uselviske menneske», mens andre igjen oppfattet ham som en drømmer.

Guevaras andre hovedanliggende var sosialistisk internasjonal solidaritet, og i 1964 og 1965 kom han med flere sterke utfall mot Sovjetunionen som han mente manglet slik solidaritet. Dette vakte oppsikt så vel på Cuba som i utlandet, og mange mener at nettopp kritikken av Sovjetunionen var en årsak til at Guevara ble mindre synlig i kubansk politikk etter [[1965]].

Et tredje hovedanliggende for Guevara var overgangen fra kapitalistisk til sosialistisk økonomi, og på dette feltet var han en sterk talsmann for økonomisk planlegging og sentralisme. Økonomien måtte bevisst styres og utvikles fra sentralt hold, og ikke overlates til det han oppfattet som tilfeldigheter i et marked.

I perioden 1961–65 ble han ansett som Cubas fremste diplomat, og han foretok en rekke reiser til Asia, Afrika, land i Latin-Amerika, Sovjetunionen, USA og Kina. I desember [[1964]] dro han til [[New York]] som leder av en kubansk delegasjon for å tale i [[FNs generalforsamling]].<ref>[http://www.unesco.org/archives/multimedia/index.php?s=films_details&pg=33&id=2743 UNESCO Multimedia Archives: Ernesto Che Guevara at the XIX United Nations General Assembly, 11 December 1964 (lydopptak)] Besøkt 24. mai 2014</ref> Han deltok også i [[CBS]] Sunday News og møtte blant annet senator [[Eugene McCarthy]], flere medarbeidere av [[Malcolm X]] og den canadiske radikaleren [[Michelle Duclos]].  Den [[17. desember]] [[1964]] fløy han til Europa<!-- Litt merkelig reiserute? --> og startet en tre måneders rundreise der han besøkte [[Folkerepublikken Kina]], Den Forente Arabiske Republikk ([[Egypt]]), [[Algerie]], [[Ghana]], [[Guinea]], [[Mali]], Dahomey ([[Benin]]), [[Republikken Kongo|Kongo-Brazzaville]] og [[Tanzania]], med stopp i [[Irland]], [[Frankrike]] og [[Tsjekkoslovakia]].

På den afroasiatiske konferansen i Algerie den [[24. februar]] [[1965]] ga han det som skulle bli hans siste offentlige tale på den internasjonale arenaen: ''«Det finnes ingen nasjonale grenser i denne kampen. Vi kan ikke stille oss likegyldige til hva som skjer i andre deler av verden. Enhver seier som et land har mot imperialismen, er også vår seier, på samme måte som et lands tap mot imperialismen også er vårt tap.»'' Deretter vakte han oppsikt med følgende utsagn: ''«De sosialistiske land har et moralsk ansvar for å fjerne sin stilltiende servilitet overfor utbyttingen som de vestlige land står bak.»'' Han fortsatte med å angi en rekke mål som de kommunistiske landene i øst burde sette seg fore å avvikle det han mente var en uakseptabel utenrikspolitikk.<ref>[http://www.marxists.org/archive/guevara/1965/02/24.htm Che Guevara Internet Archive: At the Afro-Asian Conference in Algeria] Besøkt 25. mai 2014</ref>

Etter å ha åpent kritisert Sovjetunionen, som var Cubas viktigste økonomiske støttespiller, returnerte Che Guevara til Cuba 14. mars. Han ble mottatt på flyplassen av [[Fidel Castro|Fidel]] og [[Raúl Castro]] som begge hadde en alvorlig mine.<ref>[http://books.google.no/books?id=9N2IT1szp_UC&pg=PA101&lpg=PA101#v=onepage&q&f=false Dennis Abrams: Ernesto Che Guevara - side 101 (forhåndsvisning i Google Books)] ISBN 9781438134642 Besøkt 25. mai 2014</ref> To uker etter forsvant han ut av det offentlige rampelyset. Hvor han befant seg var det store mysteriet i resten av [[1965]], ikke minst fordi han ble regnet for å være den med nest mest innflytelse og makt på Cuba etter Fidel Castro.

Guevaras forsvinning ble dels tillagt fiaskoer i industrialiseringsprogrammet som han hadde vært talsmann for i tida som industriminister. Dels ble det tillagt press fra Sovjetunionen, som mislikte Guevaras pro-kinesiske holdninger etter hvert som splittelsen mellom Kina og Sovjet økte. I Guevaras øyne var Kina et u-land som hadde blitt brutalt utbyttet av vestlige land over mange år, og som nå hadde frigjort seg. Og for det tredje ble Guevaras forsvinning tilskrevet uenighet mellom Guevara og det øvrige kubanske lederskapet om Cubas økonomiske utvikling og ideologiske linje.

Guevaras pro-kinesiske holdninger var blitt et økende problem etter hvert som Cubas økonomi ble mer avhengig av [[Sovjetunionen]]. Siden de tidligste dagene av den kubanske revolusjonen ble Guevara av mange oppfattet som tilhenger av maoistisk strategi, ikke minst fordi Guevara tilla bønder og distrikter i Latin-Amerika en langt større rolle enn byer og industriarbeidere i en revolusjons første faser (Sinclair, 2002). I tillegg hadde han vært talsmann for en rask industrialisering av Cuba på en måte som kunne minne om [[Mao Zedong]]s strategi i «[[det store spranget]]». At Guevara avviste mens Castro var villig til å akseptere mange betingelser som Sovjetunionen stilte for sin bistand til Cuba, kan også ha vært en medvirkende grunn til at Guevara forsvant ut av rampelyset.

Det var iallfall tydelig at Guevara fikk mindre og mindre til overs for Sovjetunionen, men hans kritikk rammet også i økende grad Kina. I første rekke fordi uoverensstemmelsene mellom de to store i den sosialistiske leiren, ga USA langt større spillerom. Det kommer tydelig til syne i en artikkel som Guevara trolig skrev i [[1966]], men som først ble utgitt i april [[1967]]<ref>[http://www.marxists.org/archive/guevara/1967/04/16.htm Che Guevara Internet Archive: Message to the Tricontinental] Besøkt 25. mai 2014</ref>. Om Fidel Castro av mer realpolitiske hensyn ikke ville følge Guevara i kritikken av Sovejetunionen, er det imidlertid hevet over tvil at både han og Guevara var opptatt av at Kina og Sovjetunionen skulle komme til enighet, og de gjorde også flere mislykkete forsøk på å få dette i stand.