Redigerer Chartistbevegelsen (avsnitt)

==Chartistopptøyene==

Det ble etter at charteret ble publisert holdt flere møter, og disse kulminerte i et stort opprop som ble presentert for [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. Den ble der avvist, og mange følte at man måtte ty til andre midler for å nå målene. 

Dermed fulgte opptøyer flere steder, og dette fulgte i sin tur til arrestasjoner og rettssaker. En av lederne, [[John Frost]], ble tiltalt for forræderi. Han forsvarte seg med at han hadde reist rundt i [[Wales]] og oppfordret til bruk av fredelige midler, men det var ingen tvil om at han selv hadde brukt et språk som oppfordret til voldsbruk. Frost var omstridt blant de andre chartistene, og det så en tid ut til at de ville distansere seg fra ham. Men i [[1839]] regnet mange ham som en leder for bevegelsen, og da [[Henry Vincent]] det året ble arrestert var det klart at det måtte bli en konfrontasjon.

Mange, ikke minst myndighetene, regnet med at Frost og andre planla et væpnet opprør. Men han valgte i stedet å lede omkring 3000 demonstranter mot [[Westgate Hotel]] i [[Newport]], [[Wales]]. Der brøt de første større opptøyer under chartistbevegelsens tid ut. 

Bakgrunnen for denne handlemåten er uklar. Enkelte mener at det var personlige årsaker hos Frost som lå bak, mens andre mener at det var en større plan om å stoppe posten til [[London]] og dermed utløse en større konfrontasjon. Det står klart at flere andre chartistledere ikke støttet Frost i hans handlemåte.

Resultatet var en katastrofe for bevegelsen. Ettersom det var soldater i hotellet kom det umiddelbart til en kraftig konfrontasjon. Begge sider avfyrte skudd, men det er klart fra samtidige kilder at soldatene hadde en betraktelig større ildkraft. Chartistene klarte å komme seg inn i bygningen en kort stund, men ble raskt drevet på flukt. Tyve ble drept, og omkring femti ble såret. 

Samtidige kilder, som chartisten [[Ben Wilson]] i [[Yorkshire]], forteller også at opptøyene i Newport var et signal om å starte lignende aksjoner andre steder. Men den brutale måten Newportopptøyene ble slått ned på førte til at de fleste trakk seg. Chartismen havnet i stedet i en tid med indre splittelse og hatsk debatt om veien framover.