Redigerer Carl von Ossietzky (avsnitt)

=== Ny arrestasjon ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R70579, Carl von Ossietzky im KZ.jpg|miniatyr|Ossietzky som fange i [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i 1936, samme år som utdelingen av fredsprisen. ]]
Da Adolf Hitler ble rikskansler, fikk Ossietzky vite at han selv sto på en arrestasjonsliste. Han ønsket likevel ikke å emigrere.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/shop/zeitschriften/izpb/weimarer-republik-346/332906/zerstoerung-der-demokratie-1930-1933/|tittel=Zerstörung der Demokratie 1930-1933|besøksdato=2022-09-11|fornavn=Ernst|etternavn=Piper|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> Den 28. februar 1933, samme natt som [[Riksdagsbrannen]], ble han arrestert på ny.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Fra politiarresten på [[Alexanderplatz]] ble han 6. april 1933 overført til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sonnenburg konsentrasjonsleir|Sonnenburg]]. Den 15. februar 1934 ble han overført til [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] i [[Emsland]] ved grensen til [[Nederland]].<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.zukunft-braucht-erinnerung.de/carl-von-ossietzky/|tittel=Carl von Ossietzky (1889-1938) - Biographie - Person {{!}} ZbE|besøksdato=2022-09-18|forfattere=Christina Braß|språk=de-DE|verk=www.zukunft-braucht-erinnerung.de|sitat=Vom Polizeigefängnis am Alex kommt er am 6. April 1933 in das KZ Sonnenburg und von dort aus am 15. Februar 1934 in das KZ Papenburg-Esterwegen.}}</ref>

Hans medfanger fortalte senere hvordan Ossietzky ble mishandlet særlig brutalt. Det skyldtes for det første at han ganske uredd hadde opponert mot nasjonalsosialismen, og for det andre at vokterne holdt ham for å være jødisk.<ref name=":2" />

I oktober 1935 fikk [[Røde Kors]] sende inn den sveitsiske diplomaten [[Carl Jacob Burckhardt]] i leiren. Han beskrev møtet blant annet slik:

<blockquote>Etter ti minutters venting kom to SS-folk som mer slepte og drog enn ledsaget en liten skikkelse. Et skjelvende, dødsens blekt vesen som virket helt følelsesløst, med et opphovnet øye, tennene øyensynlig slått inn, og som slepte på et brukket og dårlig helet ben. Jeg rakte ham hånden, men han tok den ikke. «Avgi melding!» skrek kommandant Loritz. En uartikulert, lav lyd kom ut av strupen på det forpinte mennesket. «Trekk Dem tilbake!» sa jeg til Loritz. «Herr von Ossietzky,» sa jeg. «Jeg bringer Dem hilsen fra Deres venner. Jeg representerer Røde Kors og er her for å hjelpe Dem – så langt det er mulig.» Ingen reaksjon. Foran meg, så vidt i live, stod et menneske som var nådd til den ytterste grense for hva det kunne tåle. Uten et ord til svar. Jeg trådte nærmere. Da fyltes det ene, seende øyet med tårer, og lespende, avbrutt av hulk, sa han: «Takk. Si til mine venner at det er slutt med meg; snart er det forbi; det er godt slik.» Stille føyde han til ganske stille: «Takk. Jeg har fått nyheter her en gang. Min hustru har vært her en gang. Det var freden jeg ville. (Ich wollte den Frieden).»<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Om Hamsuns rolle i Ossietzkysaken|publikasjon=Bokvennen (Bokvennen forlag) : bladet for bokelskere. 2004 Vol. 16 Nr. 3|url=https://www.nb.no/items/13de5bb3023d33e3f2e99f5e32642dba?page=3&searchText=%22Carl%20von%20Ossietzky%22|dato=2004|forfattere=Inge Eidsvåg}}</ref> </blockquote>